Basisgarderoben kan beskrives som klesgarderobens "arbeidshest", og det er her man legger grunnlaget for å utvikle sin egen personlige stil. Plaggene som inngår i basisgarderoben skal som nevnt ovenfor være allsidige, tidløse og bærekraftige. De skal holde lenge uten å slites nevneverdig eller påvirkes av rådende trender. Det kan derfor være bra å være bevisst og kanskje spandere litt ekstra når man velger basisplagg. En basisgraderobe som består av kvalitetsplagg er enklere å kombinere og et godt grunnlag til skape sin egen personlige stil.

Oxfordskjorte

[SLIDER2 START]
[ARTNR='19985911r']
[ARTNR='19985811r']
[ARTNR='17078511r']
[SLIDER2 STOPP]
Først på listen er oxfordskjorten. Denne skjorten er kanskje en av garderobens mest allsidige plagg, den kan brukes både til formelle og uformelle anledninger.  Enten du bruker dress eller jeans i hverdagen, oxfordskjorten er alltid like anvendelig. De klassiske og mest vanlige fargene er hvit, lyseblå eller hvit- og blåstripete, men forekommer også i andre mer utradisjonelle farger som for eksempel lysegult og rosa.

Jeans

[SLIDER2 START]
[ARTNR='19240511r']
[ARTNR='14349411r']
[ARTNR='20517411r']
[SLIDER2 STOPP]
Et par jeans i god kvalitet burde inngå i basisgarderoben. Dersom man ønsker en "all-round"-modell bør man velge en rett modell i en mellommørk vask. Foretrekker man heller plagg i en mer avslappet stil, kan et par vaskede jeans også passe i denne sammenhengen. Vil man sette sitt eget preg på buksene og slite dem overtid, er et par jeans i japansk rådenim et perfekt alternativ. 

Dress

[SLIDER2 START]
[ARTNR='20134611r']
[ARTNR='SA000338']
[ARTNR='SA000053']
[SLIDER2 STOPP]
Alle menn bør eie minst en dress, og dressen har derfor en naturlig plass i basisgarderoben. Har man kun en dress, bør denne være i et konservativt snitt, enten i mørk blå eller grå. En slik dress er allsidig og passer så vel i bryllupsfester som til fødselsdagsselskap og forretningsmøter. 

Pullover

[SLIDER2 START]
[ARTNR='20252411r']
[ARTNR='11503311r']
[ARTNR='20252511r']
[SLIDER2 STOPP]
Pulloveren, og strikkede gensere generelt, er som oxfordskjoren en av garderobens mest anvendelige plagg. I de kaldere månedene kan man ha nytte av en varm genser i ull og bruke den som et ekstra varmende lag utenpå skjorten eller under blazeren. På våren og sommeren tar vi frem lettere og svalere varianter av for eksempel bomull og lin. To til tre enkle, ensfargede gensere i nøytrale farger som mørk blå, grå eller beige er lette å kombinere og dekker de fleste behov. 

Sweatshirt

[SLIDER2 START]
[ARTNR='12246211r']
[ARTNR='16364711r']
[ARTNR='16984311r']
[SLIDER2 STOPP]
Man kan kalle sweatshirten pulloverens "tøffe lillebror". Plagget er perfekt når man behøver slenge på seg noe for raskt å løpe til kiosken, treningen eller bare slappe av hjemme. Man kan imidlertid dresse opp sweatshirten og skape et mer pyntet antrekk ved å kombinere denne med en oxfordskjorte.

Penbukser

[SLIDER2 START]
[ARTNR='20428911r']
[ARTNR='20429211r']
[ARTNR='19994111r']
[SLIDER2 STOPP]
Kategorien penbukser består av flanellbukser, cordfløyelsbuker, linbukser og dressbukser i bomull.  Avhengig av hvilke behov man har, bør basisgarderoben inneholde en til to penbukser til  vår- og sommerbruk, og to til tre til høst- og vinterbruk. Flanell og cordfløyel  passer  best i de kjølige månedene, mens bomull og lin passer best når solen varmer.  Rett passform er alfa og omega når det gjelder bukser. Legg derfor litt ekstra tid  på å finne en modell som passer deg, og gjør nødvendige justeringer hos en skredder dersom det er behov for det.

Når det gjelder klær og stil, snakkes det ofte om jakker, skjorter og sko. Men et plagg som burde få minst like mye omtale, er strømpen. Som basisplagg og en måte å føle seg komfortabel på er det et av de plaggene som finnes i enhver manns garderobe. De aller fleste har dusinvis med strømpe- og sokkepar, men ikke alle har en pen jakke. Strømpene tilhører også den gruppen klesplagg som brukes daglig.

I så måte er det lett å overse dem og innvirkningen de har på klesstilen. De tas for gitt, noe man bør unngå å gjøre hvis man vil være så elegant, stilig og presentabel som mulig. For detaljene utgjør helheten, og helheten blir ikke bedre enn strømpene man har på.

Det er flere aspekter å ta i betraktning når man begir seg inn i det ulendte terrenget som strømpene utgjør. Forskjellige strømper og sokker har forskjellige bruksområder og passer godt eller mindre godt avhengig av antrekk og anledning. En pen, svart silkestrømpe gjør seg godt til smokingen, men kanskje ikke like godt til den blå jeansen og bomberjakken. Mens de hvite tubesokkene ikke skal bæres til dress.



Ved å følge visse retningslinjer og tips kan man bære sine strømper og sokker med stil. Det gjelder bare å være litt lydhør.

Strømpenes historie

Forhistorisk tid

Langt tilbake i tiden, i sivilisasjonens vugge, lagde huleboerne sokkelignende sko av skinn og huder fra dyr. For å gjøre det ekstra varmt og behagelig kunne sokken stoppes med fett og enkelte ganger med kjøtt. Dette ble også gjort for å forsterke den enkle sokken og på den måten beskytte mot det harde underlaget.

Den første prototypen av sokken ble til i hulemenneskenes tid, men den skulle komme til å bli utviklet til noe langt mer avansert. Noe som ble regnet som en luksusvare.

Middelalderen

I middelalderen var strømpen et produkt forbeholdt adelen og overklassen. Riddere og krigere brukte også strømper for å beskytte føttene mot rustningen de hadde på.

De var dyre å produsere, og følgelig kunne ikke vanlige folk ta seg råd til å kjøpe strømper. Men på 1600-tallet hadde også folk flest råd til strømper. De produserte dem selv, men de var ofte strikket i kløende materialer, som ull. Dette var imidlertid et egnet materiale, ettersom strømpene da fikk en varmende effekt på kalde dager og netter.



De rike brukte vanligvis fine materialer som silke til strømpene.

Strikkemaskinen blir oppfunnet

I 1589 oppfant engelskmannen William Lee den første strikkemaskinen – noe som skulle komme til å revolusjonere produksjonen av sokker og strømper. Nå kunne strømpene produseres i halvdeler som deretter ble sydd sammen slik at det ble dannet en linje nedover leggen. Men det skulle ta noen hundre år til før strikkemaskinen nådde sitt fulle potensial.

I 1723 kom strikkemaskinen til Sverige, der Christoffer Polhem, oppfinner og industrialist, gjorde en del forbedringer på den. Kapasiteten økte, og nå kunne endelig strømpene masseproduseres på en måte som ikke hadde vært mulig tidligere. Og minst like billig.


Rundstrikkemaskinen så etter hvert dagens lys og gjorde det mulig å produsere rundstrikkede strømper og sokker. Hælen og tåpartiet måtte imidlertid sys for hånd, men arbeidet var like fullt betydelig forenklet.

Kvaliteten på strømpen avhenger av antallet nåler som benyttes i maskinen. Rundstrikkemaskinen kunne til å begynne med bruke bare 72 nåler, men i dag finnes det maskiner som bruker opp mot 280 stykker. Jo flere nåler desto tettere og finere strømpe.

Nylonstrømperevolusjonen

På begynnelsen av 1900-tallet begynte fabrikkene å produsere en ny type strømpe i et nytt materiale – nylon. Dette skulle komme til å revolusjonere den velkledde verden, og man kunne nå masseprodusere fine og tynne strømper og sokker til alle samfunnsklasser.

Til tross for at nylonstrømper for de flestes vedkommende forbindes med damestrømper, var nylonstrømpene en selvsagt del av en velkledd herres garderobe. Knestrømper ble for eksempel som regel fremstilt av nylon.

I dag anses nylon som et billig materiale som får føttene til å perspirere mer enn det som er ønskelig. Derfor produseres strømper og sokker stadig mer i luftgjennomstrømmende materialer, for eksempel bomull. Likevel er nylon fortsatt en del av materialet en strømpe er produsert av, for at den skal holde fasongen.



Likevel er nylon fortsatt en del av materialet en strømpe er produsert av, for at den skal holde fasongen.

Strømpen ble et moteplagg

Som vi påpekte ovenfor, var strømpen før i tiden et statussymbol, noe det fremdeles finnes bevis på. I året 1348 skapte kong Edvard III en orden som skulle bli den mest anerkjente, velrenommertere og fornemme av alle ordener. The Most Noble Order of the Garter het den til å begynne med. Eller som den kalles på norsk: Hosebåndordenen.

Dagens strømper og sokker

I dag finnes det mange forskjellige modeller av strømper og sokker på markedet. Alt fra knestrømper til såkalte non socks som bare dekker tærne og hælen. Det finnes også flere populære sportssokker og kompresjonsstrømper.



For den som vil være mest mulig elegant, har vi utarbeidet noen enkle anbefalinger som kan være til hjelp for ikke å gå seg vill i strømpe- og sokkejungelen. Vi gir også råd om hvordan du kan få strømpene til å vare lenger.

Retningslinjer

1. Få strømpene til å vare

Det kan virke innlysende, men for å forebygge hull og tynnslitte hæler på strømper og sokker er det viktig å ta vare på føttene. Samtidig bør du unngå å bruke utslitte sokker. Er det hull i sokkene – kast dem. Man vet aldri når man må ta av seg skoene, og da gjør man et alt annet enn eksemplarisk inntrykk hvis sokkene er hullete. Vi anbefaler å ha minst tolv par sokker og strømper i garderoben for å ha så det holder en stund fremover.

2. De skal matche

Selv om to strømper er svarte og nesten identiske, bør vi unngå å blande strømper og sokker av ulike modeller. Helhetsinntrykket og selvfølelsen høynes hvis strømpene matcher, men dette har du sikkert allerede orden på.

3. Kjøp strømper og sokker som passer

Strømper som kommer i pakker med flere par, er gjerne produsert for å dekke flere størrelser. Størrelse 39–43 er et intervall som ofte ikke passer alle. Strømper og sokker som ikke passer, kan gli nedover og ha en lite flatterende passform på foten. Dette er spesielt viktig å tenke på når vi kjøper knestrømper, for hvis de glir nedover leggen, bidrar det til en dårlig silhuett og føles ubehagelig.

Husk at det finnes størrelsestilpassede strømper og sokker som gjerne sitter bedre og dermed har mindre fare for å gli nedover. Hvis det dreier seg om knestrømper, bør den elastiske delen av strømpen være lang for virkelig å sitte på plass.

Forskjellige modeller til forskjellige stiler

Knestrømper

Knestrømper er egentlig det eneste man bør bruke til dress, kjole og hvitt eller smoking. Når man har på seg dress og legger bena i kors, glir buksebenet som oftest opp, og hvis man da har for korte strømper, vises skinneleggen og ødelegger silhuetten. Det bør være stoff fra midjen og helt ned til skoen. Hud skal helst ikke vises i det hele tatt.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='12286411r']
[SLIDER2 STOPP]
Unngå også skrikende farger. Velg gjerne en strømpe som matcher buksen for å gi en myk avslutning. Har du en marineblå dress, er en marineblå strømpe å foretrekke. En gyllen regel er aldri å matche strømpene med skoene. Match dem heller med dressen.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13341511r']
[SLIDER2 STOPP]
Til smoking er et par silkestrømper et smakfullt og klassisk valg. For noen år siden var det populært å bruke røde strømper til smoking, men det vil vi fraråde. Vil man skille seg ut, kan det gjøres med et par tynne, ribbestrikkede strømper i silke.

De vanlige sokkene

Det finnes enkelte som er ihuga motstandere av alt som ikke er knestrømper. Men det er faktisk noen praktiske fordeler med en vanlig sokk som slutter midt på leggen.

For det første er det rimeligere. En vanlig sokk som rekker til leggen, bruker om lag 25 prosent mindre materiale enn en knestrømpe. Det gjør at prisen går ned.

For det andre er det ikke like varmt. Har man jeans og en T-skjorte en mild høstdag, kan det være behagelig å ikke ha på knestrømper. Det blir også mer gjennomført å ha en «klassisk» sokk til et noe mer sporty antrekk. De ribbestrikkede bør forbeholdes et litt penere antrekk.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='11575911r']
[SLIDER2 STOPP]
Den vanlige sokken åpner også for litt mer eksperimentering med farger. Har man på seg chinos, blazer og et par mørkebrune sko, kan vinrøde sokker være utrolig stilfullt.

Raggsokker

Når det er minusgrader og blåser kraftig, kan et par grove raggsokker være å foretrekke. Kombineres de med et par støvler, dunvest og en strikket genser, er vinterantrekket fullkomment.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='14360411r']
[SLIDER2 STOPP]

Treningssokker

Til trening er det mer enn greit nok å bruke hvite tubesokker. Det gjelder uansett om man er på tennisbanen, ute i joggeløypa eller på treningsstudioet: Det er først og fremst der de hører hjemme. De bør ikke brukes til hverdagsantrekket, og i hvert fall ikke til dress.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='10981310']
[SLIDER2 STOPP]

Ankelsokker

Ankelsokker er praktiske til shorts, T-skjorte og joggesko. Har du ømme føtter og lett for å få gnagsår, kan du beskytte hælen uten å bruke høye sokker eller strømper. Ved å bruke ankelsokker i stedet for å gå barføtt er det enkelt å dempe fotsvette og andre plager. 

[SLIDER2 START]
[ARTNR='11943711r']
[SLIDER2 STOPP]

Non-socks

Hvis du elsker tanken på å gå kippskodd, men ikke liker å svette for mye i skoene, er non-socks et perfekt alternativ. Sokkene beskytter hælen og tærne og suger opp fuktighet slik at skoene ikke utsettes for unødig mye svette. De er fine å bruke om sommeren i et par loafers eller joggesko. 

[SLIDER2 START]
[ARTNR='10746011r']
[SLIDER2 STOPP]

Oppsummering

Det er flere hensyn å ta når man kjøper strømper og sokker. Men det viktigste er å ha det behagelig. Det er lett å følge strømpepolitiets skarpe direktiver, men husk at alt er subjektivt – også når det gjelder strømper og sokker.

Det har vært båret av pop- og rockestjerner som Beatles og David Bowie. Det har gjennomgått nedturer på både 50- og 60-tallet da skinnjakken var i vinden og hippiekulturen spredte seg over den vestlige verden. For så å komme tilbake med brask og bram på 1980-tallet, da mange arbeidsplasser innførte en kleskode. Det er et tilbehør som historisk sett har splittet stilinteresserte. Men vi anser slipset som et av de mest estetisk tiltalende tilbehørene en mann kan bære.

Innhold

Slipsets opprinnelse
Slipset slik vi kjenner det i dag
Håndverket: hvordan slipset blir til
Slik tar du vare på slipset

Slipsets opprinnelse

Det er spennende å følge utviklingen av et tilbehør med en så omfattende historie som slipset faktisk har. Som for mange andre klesplagg begynner fortellingen i militæret. Vi gjennomgår bakgrunnen, samtiden, hvordan du bærer det, og hva du bør tenke på når du kjøper et slips.

Militært halstørkle med praktisk funksjon

Det er delte oppfatninger om slipsets opprinnelse. I forbindelse med den tidligste forgjengeren nevnes ofte romerske legionærer fra Trajanus-kolonnen. De «slipsene» de hadde lignet imidlertid mest på en tøystrimmel rundt halsen, og hadde som funksjon å beskytte mot smuss og vind. Det moderne slipset stammer fra Frankrike, men det er ingen fransk oppfinnelse. Under trettiårskrigen ble det benyttet kroatiske kavalerister, og for å skille visuelt mellom rangordningene blant soldatene brukte man tøystrimler i forskjellige materialer rundt halsen. Silkekvalitetene var forbeholdt offiserene, og soldater av lavere rang måtte nøye seg med enklere stoffer.



Ordet kravat, halsbindet som er slipsets forgjenger, kommer fra det franske «la croate» og viser nettopp til disse tøystrimlene kroatene knyttet om halsen. Kravaten ble etter dette høyeste mote i Europa, og velsituerte borgere og adelsmenn begynte å pryde seg med tilbehøret. Dette kroatiske halsbindet var i den siste delen av 1600-tallet en lang hvit tøystrimmel i en fin bomulls- eller linkvalitet, intrikat viklet eller knyttet rundt halsen.

Det begynner å ligne et slips

På 1800-tallet var ordet kravat blitt popularisert, og de fleste halsbind gikk nå under samme benevnelse. Det var i dette hundreåret at halstørkleet ble smalere og fikk lengre ender. Slipset var født. I 1924 fikk slipset sitt nåværende utseende etter at amerikaneren Jesse Langdorf tok patent på metoden de aller fleste slips produseres etter den dag i dag. Det var også i denne perioden man begynte å eksperimentere med forskjellige måter å knytte slips på. Ordet slips kommer fra det tyske «schlips», som også har gitt opphav til det engelske «slip», som betyr remse. Og lenge ble ordet stavet slik også i svensk. Slipset var et langsmalt halsbind med avsmalnende ender, som ble lagt rundt halsen og knyttet foran. Datidens slips fantes i forskjellige materialer, men det vanligste var en silkekvalitet, akkurat som i dag.

LES MER:  Knyte slips: 5 enkle og nyttige slipsknuter

Skole- og klubbslipsets betydning

Etter at universitetet i Oxford begynte å bruke skoleslips, spredte denne ideen seg til flere klubber og skoler rundt om i England. Det var først omkring år 1900 at de første mønstrede slipsene begynte å produseres. På 1920-tallet ble prins Edvard av Storbritannia et stilikon, og takket være at han var en talsmann for en mindre formell klesstil, ble slipset et vanlig tilbehør blant den voksende britiske middelklassen.

Slipset slik vi kjenner det i dag

På begynnelsen av 1900-tallet eksisterte slipset side om side med tversoversløyfen, men på midten av århundret tapte sløyfen sin popularitet. I forbindelse med at sløyfen gikk av moten, ble det litt av et manndomsrituale å lære seg å knytte og bære slips. I dag brukes tversoversløyfe primært til smoking eller kjole og hvitt. Da i svart eller hvit utførelse.

Vise tilhørighet

I likhet med bredden på slipset er mønsteret noe som har variert sterkt i tidens løp. I dag er stripete slips i vinden, og vi ser mange store aktører presentere fine varianter i sine kolleksjoner. Det snakkes ofte om to forskjellige varianter når det gjelder stripete slips, der den ene er den britiske «from heart to sword». Da går stripen fra venstre side og går oppover for å avsluttes til høyre. Den andre varianten er den amerikanske, som er motsatt. Hva som er finest, kan diskuteres. Vi liker dem begge.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='11287010']
[ARTNR='14589610']
[ARTNR='11013210']
[SLIDER2 STOPP]
I den vestlige verden har det stripete slipset en meget sterk tilknytning til det militære. Det brukes for å vise hvilket regiment man tilhører. Skoler og klubber har også liknende tilhørighetsassosiasjoner. Det kommer alltid til å være noen som mener at du ikke kan bruke en bestemt type stripet slips med mindre du faktisk har gått på det aktuelle universitetet eller er medlem av den aktuelle gentlemansklubben. I likhet med regelen mot brune sko etter klokken seks, synes vi at dette er noe avleggs. Etter vårt syn det er helt greit å kjøpe slips på estetisk grunnlag.

Den personlige touchen

I dag betraktes slipset som et tilbehør som gir anledning til å legge til farge og mønster til en mørk dress med hvit skjorte. I jobbsammenheng muliggjør det et personlig preg på en ellers relativt monokrom uniform. Helt uavhengig av om du foretrekker det ensfarget, glencheck-rutet i flanell, heklet med rette kanter nederst eller spennende veveteknikker som shantung, er slipset et standard tilbehør i en proper og elegant stil.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='14974010']
[ARTNR='14715110']
[SLIDER2 STOPP]

LES MER:  Kombinasjoner med slips og lommetørkle

Et slips er mer enn bare et silkeslips

Det aller vanligste er at slipset har en bredde på 7,5–8,5 cm og har en kantet, triangulær avslutning. I tillegg pleier det å være i silke, ettersom det er et veldig anvendelig alternativ. Det kan være greit å vite at materialet silke føles svært formelt og solid. Men det kan også være greit å vite at når det gjelder slips, er det ingenting som er direkte riktig og ytterst få ting som er feil. Til en tweedjakke synes vi det kan være veldig fint med et heklet slips i en annen farge enn blått eller grått. Det kan også være forbilledlig å kombinere et slips i lin med en jakke i bomull.

I dag eksperimenteres det mye med slipsets konseptuelle form. Vi liker å se alt fra klassiske ull- eller silkeslips til kasjmir- og grenadineslips. I vår butikk finner du det britiske merket Drake’s, som mange synes godt om for dets lekenhet som går svært godt sammen med en stilren følelse. Av en eller annen grunn later resultatet nesten alltid til å bli riktig.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='14955510']
[SLIDER2 STOPP]

UTFORSK: Drake’s

Håndverket: hvordan slipset blir til

Så lenge mennesket har drevet med handel, har silke alltid vært regnet blant de edleste og vakreste stoffene. I flere århundrer var silke forbeholdt de rike og mektige.

Avl av silkeormer

Gjennom bysantinske munker ble avl av silkeormer kjent i Europa. Frankrike og Italia hører i dag, sammen med Kina, India, Japan og Korea til de største produsentlandene av silke. Av 3000 meter tråder blir bare 300–800 meter fint nok til å kunne bearbeides til høyverdig råsilke. Silken kan foredles videre ved at trådene kokes i en såpeløsning for å bli kvitt de siste restene av lim. Til slutt blir silketrådene spunnet og vevd til tøy.

Produksjonsprosessen

Slips av høy kvalitet er alltid håndlagde. Først klippes tøyet for hånd ved hjelp av en gjennomsiktig mal. Grunnen til at malen må være gjennomsiktig, er for å forsikre seg om at mønstrene på slipsene ligger symmetrisk. Dette er spesielt viktig for slips med striper. Deretter klippes slipsenes innlegg ut. Kvalitetsinnlegg er av silke, ull eller bomull. Billigere innlegg er som regel laget av polyester. Ulempen med polyester er at det er stor fare for at stoffet skal krølle etter at slipset er knyttet.

Slik tar du vare på slipset

Ved siden av dress, skjorte og sko er slipset den viktigste komponenten i et formelt antrekk. Slipset utsettes for påkjenninger allerede gjennom den stadige knyttingen, og det bør så langt det er mulig spares for ytterligere hardhendt behandling. Vær forsiktig når du strammer og løsner slipsknuten. Det er viktig å ikke rykke og dra i den.

Råd om stell

Hvis slipset er blitt krøllet, tar du tak i den smale enden og ruller det sammen. La det ligge slik natten over, så er trolig de fleste skrukkene borte neste dag. Vi vil også slå et slag for den varme dampen fra dusjen. Het damp er et undervurdert middel til å gi tøy ny elastisitet.



Vask aldri slipset. Fjern heller flekker enkeltvis. Risikoen ved å levere slipset til rens er den samme som for en dress. Det kjemiske i behandlingen sliter på slipsets naturlige materiale. Feil type stryking kan også ødelegge slipset.

LES MER:  Fem tips om hvordan du tar vare på dressen