Ordet playboy leder tankene hen på en mann som lever et sorgløst glamourliv i sus og dus. Men det som egentlig definerer 50- og 60-tallets playboy, er et absolutt gehør for stil og hva det vil si å være en gentleman.

”Den gylne tidsepoken da en elite av profesjonelle nytelseslystne menn fascinerte verden, er over. Det fantes bare tolv playboyer i verden, ikke flere. De var sjarmerende, snakket flere språk og behandlet kvinner pent. Jeg synes at det som var morsomt, er forsvunnet. Å reise med en kvinne til Tahiti var en utrolig opplevelse. Nå reiser alle til Tahiti. Denne generasjonen kan gjøre hva som helst, men det er ikke like moro lenger." Ordene er Gunther Sachs’ fra et intervju der han fortalte hva han syntes om de nye tidene. Gunther Sachs var milliardær og arvtaker til Opel-imperiet, men var også en suksessrik fotograf og forfatter.


Milliardæren Gunther Sachs (også på det øverste bildet med filmstjernen Brigitte Bardot)

De som var med mellom 1950 og 1970, kan sikkert med et visst forbehold betrakte dagens jetsettere. Kanskje har det blitt litt i overkant mye bling og en altfor stor dose vulgaritet der en gang i tiden stil og god smak rådde? Nåtidens overflod av luksus for alle fantes ikke for seksti år siden. Nå kler milliardærer seg i flip-flops og hettegenser.

I dag kan vi følge celebriteter på blogger og Instagram. Før utspilte livet seg på private yachter, og om et bilde skulle deles, ble det gjort i smug av sladderpressen. Som da Sachs giftet seg med den franske filmstjernen Brigitte Bardot. Men svært ofte kunne noen få feiltrinn og skandaler passere ubemerket forbi både et nærgående pressekorps og nysgjerrige tilskuere. Den type innblikk som nå har helt fritt spillerom, var ganske enkelt ikke mulig den gangen.

Porfirio Rubirosa løste likviditetsspørsmålet med flere ekteskap

Byen Paris tilhørte polospilleren, racerkjøreren og diplomaten Porfirio Rubirosas jaktmarker. Takket være gode kontakter og et utseende som en filmstjerne var han som skapt for å leve store deler av sitt liv i lysets by. Rubirosa, som var født og oppvokst i Den dominikanske republikk, hadde stort sett alle de sosiale markørene den internasjonale playboyen skulle ha. For eksempel å vende seg elegant over for å tenne en dames sigarett eller å utbringe skåler med skålformede champagneglass. Men faktisk manglet han en av de viktigste forutsetningene for et suksessrikt playboyliv –nemlig en familieformue. Det løste Rubirosa ved å gifte seg fem ganger, hvorav to med arvinger som tilhørte noen av verdens rikeste familier. De var henholdsvis Doris Duke og Barbara Hutton, som begge kom til å gi ham gratis livsopphold og luksuriøse bosteder etter endt ekteskap. Polomatcher utenfor Paris ble avløst av middager og en tilsynelatende endeløs festing.


Porfirio Rubirosa med Barbara Hutton, en i rekken av fem hustruer

Men livet varer ikke evig, selv ikke for en playboy. Det var etter en helaftens feiring av en poloseier at Porfirio Rubirosa omkom sommeren 1965, da han krasjet med sin Ferrari 250 GT mot et tre i Bois de Boulogne. Rubirosa ble ansett for å være en av de stiligste og mest innflytelsesrike personlighetene i de eksklusive kretsene der han vanket i sin levetid. Det er ikke noe dårlig ettermæle for en mann av hans generasjon, som har levd livet blant formuende damer og i grenseløs overflod. Årsaken til Porfirio Rubirosas dødskrasj ble aldri klarlagt. Sannsynligvis var det rett og slett en bilulykke som skyldtes den dårlige kombinasjonen av for lite søvn og for høy promille. Det gikk rykter om at den 56-årlige livsnyteren hadde kjørt inn i treet med vilje. Kanskje er det å bli eldre vanskelig, selv for en playboy?

Den tidligere og i dag utdødde playboyen trengte aldri ha en vanlig jobb for å forsørge seg. Ordet «playboy» er forresten veldig rart, og det har heller ingen god norsk oversettelse. Betegnelsen playboy blandes ofte sammen med ufordelaktige egenskaper som får oss til å glemme at det snarere dreide seg om å oppføre seg pent overfor kvinner og å opprettholde en ekte gentlemanstil. Det ble sagt at Gunther Sachs sendte en ring med diamanter på mange karat, verdt flerfoldige millioner, til sin ekskone Brigitte Bardot for å vise at han satte pris på henne flere år etter at ekteskapet var over. Det er hva man kan kalle en form for eksepsjonell sjenerøsitet, som i stor grad kjennetegner denne klassiske gentleman.

Nye tider

Gunther Sachs levde frem til 2011, men playboyens virkelige og gylne tidsalder tok slutt lenge før hans bortgang. Vi kan ha noe å lære av dem som levde i en annen tid. Klesstilen hos dagens menn må være i en oppdatert form, men de bare føttene i mokasiner fantes allerede på 1960-tallet. Stilfullhet, sjenerøsitet og en gentlemans dannelse er egenskaper som alle menn kan tilegne seg og gjøre til sine egne. Det går fint, uansett om man har en familiearv i vente eller ei.

Tekst: Anna Östberg
Foto: Getty Images

Hva betyr klær og stil for deg?
Uten å ty til altfor mange klisjeer synes jeg det er viktig å skjelne mellom stil og klær. Det finnes mange velkledde menn, men det er ikke ofte vi ser noen som er fantastisk stilige bare på grunn av klærne. For meg handler det om å kunne gjøre noe litt originalt og annerledes, men samtidig være avslappet og bekvem med hvordan man bærer klærne. Med fare for å gjenta meg selv mener jeg virkelig at det handler minst like mye om holdningen vi har til klær, og hvordan vi møter omgivelsene. Dessuten er stilen en av de beste måtene å faktisk uttrykke seg på og sette et personlig preg på antrekket.

Hva er ditt første stilrelaterte minne?
Jeg har alltid satt pris på alt estetisk og vokste opp med at man skal være presentabel. Interessen for skreddersydde klær tror jeg begynte allerede i seksårsalderen. Jeg var tidlig besatt av James Bond-filmer og drømte om å få gå i dress. Når foreldrene mine kom hjem fra jobben, sto jeg ofte klar i skolejakken med en stresskoffert og lot som om jeg skulle i banken. I tenårene spilte jeg en del golf, og hvis jeg skal være helt ærlig, var jeg nok like opptatt av klærne og utstyret som av selve sporten.



Hvis du skulle beskrive din egen stil, hva ville du si da?
Den har endret seg mye underveis. Interessen utviklet seg for alvor da jeg begynte å arbeide innenfor klesbransjen, men jeg har gått gjennom litt forskjellige faser. Alt fra for trange plagg til dresser som var veldig vanskelige å matche, og til og med litt streetwear. Nå for tiden er jeg svært begeistret for mer formelle plagg som dresser og jakker, og jeg forsøker å gå med det så mye jeg kan. Men på grunn av livsstilen min har jeg utviklet en stil der jeg forsøker å kle meg så fint som mulig og samtidig føle meg bekvem på reiser og lange arbeidsdager. Jeg liker virkelig tanken på å prøve å få en ledig garderobe til å føles kvalitativ og inspirerende.

Hvor finner du inspirasjon til hvordan du skal kle deg? Har du noen forbilder?
Med tanke på tilgjengeligheten av inspirasjon som finnes på nett og sosiale medier, kommer jeg hver eneste dag over ting jeg setter pris på og liker. Jeg har ingen spesifikk kilde der jeg leter etter inspirasjon, men det er nok en blanding av å ha observert og lært av visse stilikoner, men også av venner og personer jeg er blitt kjent med innenfor bransjen, som er svært flinke til å kle seg. Selvsagt setter jeg høyt legender som har vært superelegante i gamle filmer, men av en eller annen grunn har jeg aldri gravd særlig dypt i herremotens historie. I likhet med mange andre synes jeg nok at enkelte varemerker kan være utrolig inspirerende, med fantastiske produkter og kampanjer, og jeg finner en del inspirasjon der også. Men også aviser og butikker, for den saks skyld.

Når det gjelder forbilder, blir jeg inspirert av det folk har utrettet, og av personligheten deres. Det finnes personer innenfor bransjen som jeg ser på og beundrer. Personer som gjør noe enestående, som våger å tro på seg selv og har sterke meninger uten å kompromisse på visjonen de har. Dernest har jeg forbilder på forskjellige områder i livet, og faren min er nok den som først faller meg inn.

Du jobber som agent for TBD Eyewear. Hvordan gikk det til at du begynte med det?
For om lag to og et halvt år siden sto jeg overfor valget mellom enten å studere eller fortsette med jobben. Da jeg begynte å jobbe, innså jeg at jeg hadde ambisjoner om å gjøre noe eget, og startet da agenturet MAXIM SCANDINAVIA, som jeg fortsatt driver i dag. I begynnelsen jobbet jeg litt med et streetwear-merke fra London, men det første ordentlige oppdraget var da jeg ble distributør for et fransk klokkemerke. Det var utrolig lærerikt og hjalp meg å bli kjent med mange nye mennesker innenfor bransjen. Etter å ha jobbet med det en stund kjente jeg at tiden var inne for å videreutvikle agenturet, og vurderte å ta inn nye varemerker. Jeg traff Fabio, som er grunnleggeren av TBD Eyewear, på Pitti Uomo, og vi fant tonen umiddelbart. Vi bestemte oss for å satse på å lansere varemerket i Sverige, og det har virkelig vært en spennende reise. Det er både morsomt og lærerikt å få jobbe med de beste herrebutikkene og publikasjonene i Norden.

Hva er det du liker best ved å jobbe med dette, og hva er det som får deg til å fortsette?
Det har en god del å gjøre med at jeg er interessert i og verdsetter gode produkter, og at jeg treffer ekte mennesker som deler den samme lidenskapen. Jeg har klare forestillinger om hva jeg liker, men samtidig er det spennende å lære av andre og se ting fra nye innfallsvinkler. Jeg setter virkelig pris på mulighetene klesbransjen har gitt meg. Folk lytter hvis man har gode ideer, er hardt arbeidende og nysgjerrig. Det elsker jeg. Men fremfor alt er det virkelig gøy å se hvordan klær kan skape glede. Det er kult å se at folk verdsetter gode produkter. I tillegg liker jeg å reise, og denne jobben gir meg mulighet til å besøke mange interessante steder.

Har du noen stiltips du vil dele med leserne?
Jeg har hatt utrolig stor nytte av å dele inn klærne mine i to forskjellige kategorier. Før hadde jeg en tendens til å prøve å blande sammen stiler og plagg. Det kan være artig, men jeg syntes det var vanskelig å opprettholde. I stedet ser jeg nå på plagg som jeg vil bære ved mer formelle anledninger, og holder dem litt adskilt fra de mer uformelle anskaffelsene. Det har gjort at jeg ikke føler det samme behovet for å kjøpe trendy dresser og jakker som er vanskelige å få brukt i lengden. I stedet tilfredsstiller jeg det spontane suget med artige slips, lommetørklær, solbriller, joggesko osv. Jeg vil også anbefale å gå med klær som ikke er altfor tettsittende eller er for korte. Etter mitt syn får vi som regel en penere silhuett hvis klærne er litt romsligere, for da faller de finere.

Hvilke plagg vil du anbefale enhver mann å ha i garderoben?
Det klassiske er vel en solid blå blazer og et par brune skinnsko. Men jeg vil definitivt anbefale noen basisplagg, som kan bli utrolig fine når det haster å sette sammen noe i siste sekund. Man kommer langt med en genser med rund hals i kashmir- eller merinoull, et par litt finere bomullsbukser og en fin regnfrakk. Semskede jakker er også veldig anvendelige og funker like godt til jeans som til flanellsbukser. Jeg har aldri sett en dress eller jakke som ikke er kjempefin til en lyseblå- og hvitstripet skjorte. Det er litt mindre formelt enn en enkel hvit og er lettere å bære uten slips. Fokuser på enkle ting som god passform, nøytrale farger som er lette å matche, og interessante materialer med struktur.

Lever du etter noen stilregler, og hva er de i så fall?
Det finnes antakelig en mengde stilregler å etterleve, men jeg vil helst ikke tenke for mye på dem. Riktig nok kan det være passende å holde seg til visse regler ved mer formelle og høytidelige anledninger, men jeg ser dem heller som retningslinjer enn regler. Et godt eksempel er brunt og svart. Personlig syntes jeg lenge det var vanskelig å få de to fargene til å fungere sammen. Men en venn av meg har nylig begynt å bruke små svarte detaljer til brune dresser, noe jeg synes er veldig stilig. Klær, mote og estetikk er mer kunst enn vitenskap i mine øyne. Noen ting fungerer bra med andre og omvendt, men det får vi aldri vite med mindre vi prøver. Viktigst av alt: Jeg prøver bestandig å kle meg etter årstid, anledning og sted.

Tekst: Jon Carrington

Mange ganger kan det oppleves som vitenskap å velge riktig bukse til en jakke, eller skjorte til et par bukser. Høres det kjent ut? Nøkkelen og løsningen i alle situasjoner er: Gjør det enkelt!

I løpet av alle de årene jeg både har arbeidet med klær og rent personlig har hatt en stor interesse for stil og hvordan jeg selv kler meg, har jeg fått spørsmål fra venner, bekjente eller lesere om hvordan de skal kombinere den nye favorittskjorten med et par bukser eller en jakke. Ofte gjør vi det vanskeligere og mer komplisert enn det trenger å være. Den alltid aktuelle løsningen og hemmeligheten bak det å se velkledd ut er å gjøre det enkelt.

Det er mange kleskombinasjoner som anses som klassiske, og som med enkle grep også forblir tidløse og aktuelle alternativer. Det gjelder så vel farger som mønster. En marineblå jakke, ensfargede skjorter i lyseblått og hvitt, bukser i lysere toner av beige, brunt og grått kombinert til brune skinnsko eller hvite sneakers, kan ofte dekke størsteparten av en manns klesbehov når det gjelder basisplagg.

Noen generelle råd som gjør at stil blir enkelt:

Mønstrede eller fargeglade plagg er fint, men de er ikke alltid like anvendelige eller lette å bruke. La heller innkjøpene bestå av mer anvendelige, ensfargede plagg til du har en god basisgarderobe som du deretter kan kanskje kan komplettere med farger og mønstre som krever litt mer for å kunne kombineres med øvrige plagg du har i garderoben. 

En vanlig misforståelse er at jo mer spesielt eller mer iøynefallende et plagg er når det gjelder både farger og mønster, desto finere blir det. Sannheten er heller at verdens mest velkledde menn ofte er de som til det perfekte mestrer kunsten å kombinere nedtonede, ensfargede plagg med et balansert innslag av diskré mønstre og farger i nyanser som harmonerer.

En annen misforståelse kan for eksempel være at "svart alltid fungerer", noe som fører til at svært mange menn nesten alltid bærer svarte sko til alle klærne de eier. Det er egentlig slik at svart som regel er en altfor mørk og skarp kontrast til de øvrige plaggene man har på seg. Brune sko ser derfor ofte mye bedre ut til vanlige plagg som beige chinos eller blå jeans.

Alle disse "enkle" plaggene havner ofte i den kategorien vi omtaler som basisgarderoben. Klær som gir et solid og anvendelig fundament å bygge videre på. Les gjerne mer om hvordan du best bygger opp basisgarderoben her, og finn enkle råd for å kunne se avslappet og tidløst velkledd ut.

Tekst: Mikael Vallin
Foto: Evelina Svantesson

 

Aller først skal vi slå hull på en myte; ull trenger ikke å være for varmt for sommeren. Det skal vi forklare nærmere nedenfor. Når vi skal avgjøre hvor varm for eksempel en dressjakke er, er det like viktig å se på konstruksjonen som på yttermaterialet. Har den fôr og et tykt mellomlag i kanvas, spiller det ingen rolle om yttermaterialet er lett. Jakken kommer uansett til å være et varmt plagg. For å finne egnede plagg som er behagelige i varmen, gjelder det like mye å vurdere plaggets oppbygning som dets materiale.

Det er alltid lurt å ta et tilbakeblikk for å kunne forstå nåtiden. Når vi snakker om en klassisk stil, ser vi for oss begynnelsen rundt 1920. Vi kan på mange måter si at det var omtrent da grunnlaget ble lagt for det vi i dag anser å være den klassiske stilen. Fram til da bar man som oftest en bukse, en mellomting mellom en frakk og en jakke, og gjerne et slips. I løpet av 1920-årene begynte dressen å gjøre seg gjeldende. Til å begynne med ble dette ansett som en svært uformell måte å kle seg på, som bare egnet seg til sport.

Noen tiår senere hadde dressen fått fotfeste og var blitt det antrekket mange menn bar til både arbeid og fritid, om enn ikke om kvelden. Smoking var det korrekte til middag.

Generelt sett var dressene i ull som var en tanke grovere enn i dag. Det var antakelig to årsaker til dette. For det første var det vanskelig for veveriene med datidens teknikk å lage de ekstremt tynne og fine stoffene vi har i dag, og det var heller ikke like enkelt å eksperimentere med blandinger på samme måte som i dag. Det skal likevel sies at det ikke var noen enorm forskjell. Viktigere var muligens det økonomiske aspektet. Folk tenkte mer langsiktig, hadde lavere forbruk og krevde i større grad at et plagg skulle vare lenge. Når vi ser i gamle arkiver hvordan menn kledde seg på den tiden, var det en ekstremt sjenerøs fasong med vide jakker og bukser som på den måten kanskje var en anelse svalere enn mange av dagens ettersittende jakker og bukser.

Det må likevel poengteres at vi faktisk kan finne gamle dressannonser fra 1930-tallet som markedsførte spesielle sommerdresser i såkalt «tropical-wool».

I et historisk perspektiv inntraff noe uhyre viktig på 1930-tallet. En ung skredder i Napoli, ved navn Vincenzo Attolini (en av forfedrene til Cesare Attolini) revolusjonerte moten ved å helt omforme datidens mote og hvordan en jakke skulle se ut. Vi bør ha klart for oss at Napoli på denne tiden var et sted store deler av Europas aristokrati oppsøkte, og stilen fram til nå hadde vært svært britisk. Attolini valgte å skape en jakke i en svært myk konstruksjon uten vattering og oppbygde skuldre og la grunnlaget for den stilen Napoli er kjent for i dag, og som på mange måter påvirker dagens klassiske mote og skreddersøm.

I tillegg til å være en behagelig og fin jakke ble den av forklarlige grunner også svalere enn en jakke med mye fôr og oppbygning.

Det betyr altså at det i sommerhalvåret kan være lurt å se etter en mykere og lettere konstruksjon hvis man vil kle seg stilig også når det er varmt. Nå for tiden er det ganske lett å finne denne typen plagg, ettersom denne moten har kommet til å gjelde stort sett hele året. Det finnes en mengde merker, fremfor alt italienske, som tilbyr jakker som er like myke som en cardigan.

Det neste aspektet er materialet. Som det ble sagt innledningsvis, er det en myte at ull ikke fungerer om sommeren. Det er faktisk helt motsatt, men du må vite hvilken type ull du skal se etter. Det fine med ull er at det er et naturlig materiale med egenskaper som innebærer at det varmer når det er kaldt, men også kan virke avkjølende og luftig når det er varmt. Det avgjørende er hvordan stoffet er vevd.

Det finnes varianter av det som på engelsk kalles worsted wools, det vil si, kamgarnsull, som fresco og tropical wool, som fungerer fortreffelig også når det er svært varmt. Vevingen er løs, og stoffene puster derfor svært godt. De er dessuten svært motstandsdyktige mot krølling, noe som gjør dem egnet til forretningsdresser om sommeren. Selv den grove mohairullen kan fungere godt om sommeren.

Ellers foretrekker nok mange menn bomull og lin til sommerbruk. Det er også to naturlige og fantastisk fine materialer som fungerer svært godt når det er varmt. Det bør påpekes at bomullstvill kan være svært tettvevd, og da puster stoffet mindre godt, og man risikerer at svetten renner til tross for at stoffet føles relativt lett.

Disse materialene er svært fine, men er mindre formelle enn hva ullvariantene ovenfor er. Det avgjørende er altså i hvilke sammenhenger plagget skal brukes. Hvis man arbeider i et formelt miljø kan kanskje en lindress bli helt feil?

Men også disse kleskodene begynner etter hvert å mykes opp i Norge. Nå for tiden ser vi jeans og linjakke på en advokat og bomullsdress på en bankmann. Spesielt i sommermånedene er toleransenivået på kontorene temmelig høye. For den som vil og tør, finnes det altså alternativer også når temperaturen stiger.

Avslutningsvis til en av årets store trender innenfor den velkledde moten, #menswear om man vil. Det er nemlig slik at det til tross for hva mange vil gi inntrykk av, hersker trender også innenfor den klassiske moten. Enkelte sier at det ikke er tilfelle, men det er løgn. Selv om det er nyanseforskjeller som den vanlige mannen i gaten kanskje ikke legger merke til, er det hver sesong nye attributter som bæres av de betydningsfulle personene som direkte eller indirekte påvirker måten vi kler oss på. I sommer har det utvilsomt vært seersucker. Det er det engelske navnet på materialet vi helst kjenner som kretong eller krepp. Det er som oftest i bomull og har en lett krøllet og litt boblete struktur. Under sommerens utgave av Pitti Uomo i Firenze så man dette materialet overalt, først og fremst i dressform. Dette gir et forvarsel om at det kommer til å henge riktig mange seersucker-plagg i butikkene neste sommer. Og hvorfor ikke – det er et fint og utrolig praktisk materiale som puster og føles svalt selv når varmen stiger over 25 grader.

Nå er tiden inne for at jeg selv skal ta ferie. Hva kommer jeg til å ha på meg når jeg forlater stranden og nærmer meg byen igjen? Jo, en tynn bomullsdress i olivengrønt, semskede mokasiner, en tynn, lyseblå skjorte, shantungslips og et lommetørkle i lin. Panamahatten får imidlertid bli igjen hjemme. For meg er det "vil-men-kan-ikke-plagg", og jeg velger det som føles mest bekvemt og riktig. Det er det beste rådet jeg kan gi dere også!

God sommer!

Tekt: Olof Nithenius
Foto: Ted Olsson

 

Hva er egentlig den typiske italienske stilen?

 

Når man prater om italiensk stil er det et ord som ofte dukker opp - nonchalanse. Det grunnleggende innen italiensk stil (og kanskje faktisk stil helt generelt) er å ikle deg klærne på en så naturlig og avslappet måte som mulig. Det spiller ingen rolle om det handler om et par jeans og en skinnjakke eller en tredelt dress, følelsen skal alltid være like naturlig. Det først nevnte antrekket tror jeg ganske mange menn kan føle seg vel i, men å få en skreddersydd dress til å føles like behagelig som en pyjamas er lettere sagt enn gjort. 


Gianni Agnelli, forfaderen til det vi i dag benevner som Sprezzatura

Italienerne ligger i forkant også når det gjelder hvordan de kombinerer klærne sine. Klassiske stilikoner som Gianni Agnelli og Luciano Barbera har vært framgangsrike i det som i dag nesten har blitt en egen subkultur - Sprezzatura. ”Sprezz” er ikke noe nytt og oppstod allerede på 1500-tallet av forfatteren Baldassare Castiglione som et uttrykk for ”en spesiell nonchalanse og å gjøre noe uten opplevd anstrengelse eller tanke”. I dag er dette satt på sin spiss på motemessen Pitti Uomo i Firenze der detaljer som munkesko med åpne spenner, imiterte telefonsamtaler og oppbrettede skjortesnipper er våpen i kampen om hvem som kan oppfattes som aller mest avslappet.

Selvsagt er nonchalansen kanskje ikke alltid så ubevisst som den noen ganger forsøkes framstilles som, men jeg tror alle kan ta til seg det konseptuelle uttrykket ”sprezzatura” uten at de av den grunn legger til de helt spesielle detaljene. For noen kan det vises via en asymmetrisk four in hand-knut, for en annen kan det være et armbånd. Det viktigste er at man legger til noe som er personlig.

Hva er nøkkelen til at italienerne har lykkes så godt med å få til akkurat dette? Jeg skulle si at det starter allerede på plaggnivå. Titter man på klassisk italienske skreddersydde plagg (og først og fremst i den sørlige delen av Italia) så er kjennetegnet en lettere kanvaskonstruksjon, en myk og naturlig skulder og en noe kortere dressjakke enn for eksempel den klassiske brittiske. Sammen skaper dette en følelse for fører tankene til en ulljakke framfor den rustningen som brittisk skredderi ofte stoltserer med.

Min personlige mening når det gjelder italiensk herremote er at den blir aller best når den kombineres med nettopp det klassisk brittiske. Uttrykket som beskriver dette kan være Stile Inglese og hentyder til det at italienere tar til seg den brittiske stilen. Kanskje lurer dere på hva som er så fantastisk med dette? Jo, kombinasjonen av grovere tweed og krittstrekstripete flanell fra Storbritannia, produsert i en myk italiensk konstruksjon, gir det beste av to verdener. Du får fin fall på plagget og god slitestyrke takket være de mindre og delikate valgene av stoff, men den myke kanvasen avdramatiserer den noen ganger litt mer stive brittiske stilen.

Vi starter med å forklare hva vi legger i beskrivelsen "sweatshirt"; I vår artikkel mener vi med "sweatshirt” gensere som ofte er sydd i bomullsjersey. De har som oftest rund hals og går også visse ganger under navnet ”Collegegensere”, da man henviser til de gensere som opprinnelig kommer fra amerikanske universitet og opprinnelig hadde trykk eller broderi med universitetets navn på brystet. ”Sweater” derimot, er den generelle engelske termen for langermede gensere.

Opprinnelig var sweatshirten et plagg man brukte på trening og ved fysisk aktivitet. I dag er den mer et universelt plagg som kan kombineres til flere forskjellige stiler. Den finnes i veldig mange varianter, farger og kvaliteter når det gjelder materialer og produksjon. 

Selv om sweatshirten opprinnelig var tenkt som et treningsplagg så anbefaler vi at den først og fremst benyttes ved mindre krevende fysisk aktivitet og kanskje først og fremst som et varmende plagg man tar på seg før og etter trening. Det tykke bomullsstoffet binder fukt og passer derfor ikke like godt som treningsplagg i seg selv. 

Valg av farge til basisplagget
De sweatshirts som er en viktig del av de mer avslappede antrekkene i garderoben din kan mer fordel være marineblå eller i en grå nyanse. Svake grønne toner er også bra valg da de på samme måte som grått og marineblått er en nøytral farge som er lett å kombinere med veldig mange andre farger i både kalde og varme toner. Dersom garderoben din inneholder mye svart og ensfargede kombinasjoner er en svart sweatshirt også et fint alternativ.

Som basisplagg i hverdagsgarderoben kan altså sweatshirten kombineres til mange stiler. Varianter i for eksempel marineblått, brunt eller grønt passer perfekt til chinos, gjerne over en oxfordskjorte. Denne kombinasjonen kan også kompletteres med en blazer i litt grovere material for å få fram en mer dresset look som passer like fint på jobben som på fritiden.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13501211r']
[ARTNR='12728811r']
[ARTNR='12246211r']
[SLIDER2 STOPP]

Størrelse og passform
På samme måte som andre basisplagg er det viktig å tenke på størrelse og passform når man kjøper en sweatshirt, men kanskje ikke like viktig som ved valg av andre overdeler. En smalere og mer figurnære sydd sweatshirt skaper et mer dresset inntrykk, mens en videre og mer løstsittende variant gir et mer hverdagslig inntrykk. Den siste varianten blir også vanskelig å kombinere som et ekstra lag under for eksempel en blazer, noe som kan være bra å tenke på når man velger plagg.

En bra retningslinje når det gjelder valg av størrelse er som så ofte ellers skuldersømmenes plassering når du har på deg plagget, altså sømmen oppe på skulderen som fester armen i genserkroppen. Denne bør være omtrent ved det punktet på skulderen der skulderen rundes av og overgår i overarmen. Dersom sømmen ligger veldig mye lenger ned ser plagget ofte for stort ut. På samme møte kan plagget virke for lite dersom sømmen ligger langt inn på skulderen. Dette gjelder ikke dersom genseren er en modell med såkalt "raglan-arm" som savner en vanlig skuldersøm. Da bør armlengde og vidde på genseren avgjøre valget av størrelse.

 
[SLIDER2 START]
[ARTNR='13470511r']
[SLIDER2 STOPP]Sweatshirt med skulderparti av raglanmodell

Sweatshirten kan sannsynligvis bli et av de mest nyttige plaggene du har i basisgarderoben. Det er bare din egen stil og kreativitet som setter grensen for bruksområdet for sweatshirten. Og som vanlig; Finner du en modell som passer fint - invester i flere farger. For mer inspirasjon om andre plagg i basisgarderoben, klikk her.

Tekst: Mikael Vallin
Foto: Evelina Svantesson

Plaggene vi valgt ut er en god blanding mellom dresset og ledig, der vi gjerne ser at man kombinerer begge stilene og lar disse smelte sammen.

1. Scarfet

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13475810']
[SLIDER2 STOPP]Et fint tilbehør til frakken. Et scarf i ull- og silkeblanding fra Morris Heritage i en sober, monokrom fargeskala.

 

2. Button down-skjorten

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13513011r']
[SLIDER2 STOPP]Ensfarget og klassisk button down-skjorte fra Stenströms nye linje "1899". En kolleksjon der de har satset på mer eksklusive stoffkvaliteter og der de har lagt fokus på de små detaljene. Blant annet så benytter man seg av supimabomull, en ekstra fin bomullskvalitet som tilsvarer ullens eksklusive kvalitet kashmir.

 

3. Notatboken

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13140910']
[SLIDER2 STOPP]La verden legge merke til deg med en håndlaget notatbok fra det luksuriøse britiske varemerket Smythson. Et klassisk format på en notatbok med en myk og føyelig perm produsert i lammeskinn.

 

4. Pologenseren

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13475311r']
[SLIDER2 STOPP]Finstrikket genser fra Morris Heritage. Produsert i et fint ullgarn fra den velrennomerte garnprodusenten Zegna Baruffa. Velg å bruke den under dressjakken eller bare som den er til et par flanellbukser.

 

5. Chelseabootsen

[SLIDER2 START]
[ARTNR='12051011r']
[SLIDER2 STOPP]Crockett & Jones klassiker, chelseabooten ”Chelsea 8”. En noe lavere støvel produsert i mokka. Modellen produseres for hånd med en randsydd konstruksjon i deres egen fabrikk i Northampton, England.

 

6. Shacketen

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13338811r']
[SLIDER2 STOPP]En kombinasjon av skjorte og jakke, som er et perfekt plagg å bruke som et ekstra lag under frakken eller som den er når det blir litt varmere i været.

 

7. Denimskjorten

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13509111r']
[SLIDER2 STOPP]Klassisk denimskjorte fra Replay i en lys og myk vask. Et fint, uformelt alternativ til fritiden eller til jobben.

 

8. Slip-on sneakersen

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13510811r']
[SLIDER2 STOPP]Selv om vi kanskje ikke er midt i sesongen for sneakers så kan vi allikevel ikke la være å ta med denne muldvarpsfargede slip-on sneakersen fra Tod’s på denne listen. Kombiner gjerne disse til et avslappet antrekk med khakifargede chinos og en ensfarget sweatshirt.

 

9. Chinosen

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13044311r']
[SLIDER2 STOPP]Incotex chinos i en slim fit-modell. Den flaskegrønne fargen gjør at disse passer fint som et ledig alternativ til blazeren.

 

10. Skuldervesken

[SLIDER2 START]
[ARTNR='13536110']
[SLIDER2 STOPP]Håndlaget skulderveske fra Tärnsjö Garveri. Produsert i kalveskinn i fargen burgundy - en farge som framhever veskens fine messingfargede detaljer. Den løstagbare skulderremmen fungerer perfekt for å bære den som vanlig over skulderen eller tvers over brystet når du sykler til jobben.

Tekst: Jon Carrington

En gang i tiden ble man mer eller mindre født som en gentleman. Det var noe man var ut fra slektskap, finansielle forutsetninger og hvilket liv man levde og klesstilen som fulgte med dette. Det å være en gentleman skulle også bygges på at man forholdt seg høflig til omverdenen og mennesker man omga seg med. Sannheten var nok ikke alltid slik i virkeligheten. Dersom du ble sett på som en gentleman i 1700- og 1800-tallets England fulgte det automatisk med mange fordeler, som for eksempel et formildende syn på lovbrudd i forhold til vanlige mennesker som ikke hadde samme økonomiske muligheter. 

I Charles Dickens ”Store forventninger” gis et ganske tydelig bilde av hvordan man så på det å være en gentleman på den tiden. Den foreldreløse smedlærlingen Pip får plutselig uventet økonomisk støtte for å flytte til London for å bli en gentleman. Han spør: "Hvordan skal jeg forsørge meg i London?", hvorpå hans formynder ler godt og konstaterer: "Du skal være en gentleman".

Det viser seg at Pips velgjører er en enkel mann som tidligere i livet har vært dømt til et langt fengselstraff, for en handling som han begikk sammen med en annen mann som på den tiden ble sett på som nettopp en gentleman. Pips velgjører ble dømt til en veldig lang straff og deportert til Australia. Den medskyldige, som ble ansett være en gentleman, påstod seg å ha blitt villedet av "den vanlige mannens dårlige innflytelse", og fikk derfor en mye mildere dom.

Den unge gentlemannens levemåte beskrives som en hverdag som består av å bruke penger på dyre middager, fine klær og store overdådige fester, ofte med en oversitterattityde ovenfor sin omgivelse. Etter en lang og innviklet historie står det allikevel klart og tydelig at en sann gentleman handler om indre godhet og respekt, og ikke om en velpolert fasade.

I dag brukes begrepet gentleman fortsatt ofte for å beskrive et velkledd og ofte påkostet ytre. "Han ser ut som en gentleman”. Noe som i utgangspunktet kun bør være den endelige touchen og det visuelle uttrykket for den underliggende personligheten. Den sanne gentlemannen er en person som oppfører seg fint, ydmykt tar hensyn til sin omgivelse og behandler sine medmennesker på en verdig måte og er en person man kan stole på. 

Grunnlaget for en gentleman ligger i ord som: Omtanke, respekt, ydmykhet, til å stole på, ærlighet og andre kvaliteter som ligner disse. Spesielt det å være snill. Ingen klær i verden kan skjule en dårlig attityde. De kan derimot vakkert løfte fram en herlig personlighet. Uansett om du har på deg håndsydde sko eller sneakers, dress eller jeans og genser, så bor det en gentleman i oss alle. 

Gentlemannen og også gentlekvinnen finnes overalt rundt omkring oss. I smilet du gir når du tilfeldigvis møter noens blikk på bussen eller toget på vei til jobben i morgenrushet. Når du tar deg tid til, selv om du selv har det travelt, å hjelpe en person som mister noe. Klassikeren å holde døren for noen som selv har vanskelig for å gjøre det. Det ligger veldig mye i at desto mer du gir til din omgivelse, desto mer får du tilbake. 

Velg å prøve dette aktivt en dag. Gi komplimenter. Gi uventet hjelp til noen. Ta en pause og trekk pusten rolig når du føler at verden farer forbi deg. Innstillingen kommer til å føre til en belønning både til deg selv og alle i din nærhet. Det å være en gentleman ligger både i små hverdagsgjerninger som i større innsatser, og hvem som helst av oss kan være en gentleman. 

Tekst: Mikael Vallin
Foto: Evelina Svantesson