



Fortell oss litt mer om dere selv?
Vi heter "Johan Sundberg Arkitektur. Vi er et ganske lite og spesialisert designstudio som ligger i Lund, en by sør i Sverige."
Hva er viktig å tenke på før man tar inn en arkitekt?
"Hvilket resultat ønsker man, hva er man ute etter? Det er viktig å stole på arkitekten og la arkitekten komme med forslag til egne løsning basert på arkitektens erfaring og yrkeskunnskap. Samtidig må man selv kunne gi tydelige krav på det man anser er essensielt. Det som ikke er like tydelig i begynnelsen kan man bestemme i fellesskap underveis."
Hva er deres syn på hva som er god arkitektur?
"En arkitektur som er vakker å se på er alltid bra, men det finnes så mye mer enn bare det. En arkitektur som er en skjønnhetsopplevelse å oppholde seg i, en arkitektur som lever med årstidene, en arkitektur som fungerer like fint når det regner som når solen skinner, når man er mange og når man er få. En arkitektur som vekker og tar fram spennende følelser, en arkitektur som er koselig, som gjør brukeren eller besøkeren glad og gjør at vi kommer i en god sinnsstemning. Ja, man kan prate hvor lenge og hvor mye som helst om dette."

Hvilke er dine største inspirasjonskilder?
"De sveitsiske arkitektene i Graubunden, for eksempel Peter Zumthor, Josef Frank, eller hvorfor ikke kunstneren Mark Rothko? En stor inspirasjonskilde er alle gode minner fra forskjellige ferier, både fjellturer og turer til Sør-Europa. Alt det fine man har fått oppleve sammen med familie og nye og gamle venner. De følelsene vil jeg gjerne kunne gjenskape i et hjem."
Hvordan ser det perfekte sommerhuset ut når dere får bestemme?
"Et sommerhus skal være nett og bør føles lett og luftig. Det skal ha en materialfølelse. Man kan unne seg en større materialfølelse når man ikke skal oppholde seg i huset til hverdags. Mer tre, mer natur, mer stein. Det bør finnes mange fine plasser i og utenfor huset der man kan være sammen og huset skal fungere i alle værtyper. Hvor ofte har vi ikke opplevd at det regner om sommeren her hjemme?"
Kan man bygge et ”case study”-hus i Norden?
"Det er vanskelig. "Case study"-husene bygger på maksimal enkelhet og letthet og er bygd helt uten isolering og ordentlig moderne teknikk. Skal man gjøre det i Norden må man kunne alt om arkitektoniske detaljer og man må ha ekstremt mye penger. Det er ikke sikkert dette den beste veien å gå. Noen som er ekstra dyktige på nettopp dette er nok det svenske arkitektbyrået Widjedal och Racki. Vi forsøker også."

Hva mener dere er det typiske for skandinavisk design?
"Den designen som har oppstått fra vår skandinaviske kultur de siste 100 årene. Josef Frank, Alvar Aalto og Hans J Wegner. For meg er den en enkel form med mykere linjer nærmest kroppen. Skandinavisk design kan ikke være kantete eller vanskelig, da er den vel fortsatt OK, men for meg er den ikke skandinavisk. God skandinavisk design skal være hyggelig, tydelig og koselig. Omsorgsfull, som et godt menneske."
Sommerhuset Solviken, som dere har tegnet, ligner veldig mye på husene man kan se i Los Angeles. Hva var inspirasjonen når dere tok fram ideen til dette huset?
"Mye av inspirasjonen kom nettopp fra husene du nevner og som man først og fremst finner i Los Angeles. Jeg liker også tanken på at det ser ganske enkelt ut, med tynne, fine linjer, akkurat som Case Study-husene og mer tilfeldige paviljonger. Selve designen kan gjerne få være enkel ved første blikk, men oppleves deretter gradvis mer komplisert når man kommer nærmere og oppdager forskjellige features, forskjellige utbygg i fasaden. Mer som interessante møbler, kanskje et vakkert barskap. Inspirasjonen er nok alle vakre skandinaviske oppbevaringsmøbler, som for eksempel et skap designet av Josef Frank."


Hvor viktig er det å ikke være gjerrig når det gjelder valg av materialer?
"Det er viktig, men ikke kjempeviktig. Det er viktig å ha fine materialer nærmest kroppen og hendene. Man kan sove i en betongbunker, men sengen skal være påkostet og sengetøyet skal være av beste kvalitet. Nattbordet skal være fint og det skal finnes en bra lampe. Vi satser ofte på en påkostet fast innredning i husene våre, fine gulv, bra håndtak til dørene, fin innredning på badet, altså der man befinner seg forholdsvis ofte og i rom og områder der man har tid til å se på detaljene."
Hvorfor skal man ikke være urolig for å benytte seg av store vinduer?
"I dag er vinduer veldig godt isolerte og vinduer til store flater er ikke alltid veldig dyrt. Før kunne store vinduer gjøre at det ble kaldt innendørs, slik er det vanligvis ikke i dag. Hele husets eksteriøre form blir bedre med litt "oversize" på vinduene. Satser man på å lyse opp overflatene på husets ytterside blir det vakkert døgnet rundt, året rundt."
”Det å bygge et hus er som å klippe sammen en film - det er en stor og sammensatt jobb og alt må fungere i en veloverveid helhet, som til slutt resulterer i en nytelse.”
Dersom man ønsker å bygge et spesielt hus som andre legger merke til, hva er det viktig å tenke på?
"En ganske kjedelig, men viktig ting er nok å "åpne lommeboken". Det finnes ingen superfine biler som koster "nesten ingenting" og hvorfor skulle det da gjøre det når det gjelder fine hus? "Buy quality, cry once". Hvordan skal man kle seg for å stikke ut litt ekstra i mengden? Det enkleste er å ta på seg en morsom lue, men slik bør man ikke tenke når man bygger hus (og antakeligvis heller ikke når man vil kle seg for å synes....). Et hus skal tåle å bli oppdaget og vokse i mange år framover. Det er viktig å jobbe med det subtile. Ting som størrelsen på vinduene, fine linjer i husets møte med grunnen/naturen, takets møte med veggene og å få bort standarddetaljer som føles utgått. Det aller viktigste av alt er at man får satt sammen helheten slik at alle deler blir tatt hånd om. Alt fra postkassen, hagen, belysningen til detaljer innendørs. Det å bygge et hus er som å klippe sammen en film - det er en stor og sammensatt jobb og alt må fungere i en veloverveid helhet, som til slutt resulterer i en nytelse."
Hvor viktig er det å ta hensyn til miljøet i omgivelsene når man tar fram ett nytt hus?
"I mange, og kanskje også de fleste, tilfeller er det ekstremt viktig. I andre tilfeller kan man velge å ta mindre hensyn til omgivelsene, men da har man også gjort et helt bevisst valg."
Har du noen tips, om hva som helst, til våre lesere?
"Nowness.com. En fantastisk mediaportal med fine filmer om arkitektur, kunst, dans, sensualitet, alt mulig. Der finner man en serie som heter In Residence - se den!"
[SLIDER2 START]
[ARTNR='20796410']
[ARTNR='16632210']
[ARTNR='22355311r']
[ARTNR='22448210']
[ARTNR='22656010']
[ARTNR='21823911r']
[SLIDER2 STOPP]



Når innså du at du ville bli kokk?
- Det å jobbe med mat er noe jeg har villet gjøre helt siden jeg var liten. Da jeg var 16-17 år gammel jobbet jeg på Hotel Phoenix her i København, og om vinteren når det ikke var mye å gjøre, pleide jeg å være mye på kjøkkenet blant kokkene. Jeg husker spesielt en gang da en av kokkene hakket sopp veldig raskt. Jeg syntes det var så fascinerende, og det var da jeg skjønte at det var kokk jeg ville bli.Du er født i Messina, Italia. Hvilke matminner har du fra oppveksten din?
- Jeg var 8 år da familien min flyttet fra Italia til Danmark, og jeg har derfor mange matminner knyttet til Italia. Vi pleide å reise tilbake til Messina hver sommer, og tomater, passata og italienske matretter har vært en naturlig og stor del av min oppvekst. Hver gang jeg kommer tilbake til Sicilia om sommeren, lager tanten min fylte auberginer. Det er noe vi alltid spiser der. Man deler auberginene i to og graver ut fruktkjøttet i den ene halvdelen og fyller den med tomater, skinke, parmesan og litt brødsmuler. Deretter skreller man den andre halvdelen av auberginen og bruker den som lokk. Til slutt koker man auberginene i tomatsaus og serverer med poteter. Det er uten tvil min beste favorittrett fra barndommen.Har barndommen påvirket matlagningen din?
- Ja, helt klart. Da jeg begynte å jobbe som profesjonell kokk, var jeg veldig interessert i det tekniske arbeidet rundt matlagingen. Hvilke temperaturer var best, teksturer og hva som skulle til for at en rett skulle bli helt perfekt. Senere, da jeg ble eldre, la jeg også til de kulturelle elementene som jeg har med meg fra barndommen. Jeg tror maten egentlig er mer kompleks enn bare en kulinarisk opplevelse. Fra et sosialt og kulturelt perspektiv er mat noe vi alle deler. Alle spiser og lager mat i alle deler av verden. Min måte å lage og servere mat på er definitivt influert av oppveksten min i Italia.
Nevn noe du alltid har i kjøleskapet.
- Akkurat nå er det kefir som er tingen. Jeg har i de siste fire-fem årene vært særdeles interessert i råmelk, og har prøvd å bruke dette både på restaurantene og hjemme. Råmelk er veldig spesielt og noen synes det er litt kontroversielt. Det jeg gjør med melken er at jeg gjærer den og lager ost. I dag har jeg alltid gjæret råmelk hjemme, både for å spise og drikke. Det er veldig enkelt å fermentere selv, og det smaker ekstremt godt samtidig som det er veldig nyttig.Den vanligste matretten hjemme hos deg?
- De siste årene har jeg blitt stadig mer interessert i jakt, og har derfor litt for mye rådyrkjøtt hjemme i fryseren. Akkurat nå er det den mest populære råvaren hjemme hos meg, og jeg tilbereder denne på mange forskjellige måter.Fortell oss om din restaurant Bæst.
- Bæst er en restaurant som verner om italienske mattradisjoner, men det er ikke en ren italiensk restaurant. Vi bruker lokale råvarer i den grad det er mulig, og lager vår egen ost av råmelk; vår egen mozzarella, vår egen burrata og så videre. Vi vil helst ikke behøve å importere noe. Vi ser alltid på den italienske tradisjonen, og man kan si at Bæst er en slags hyllest til italiensk mathåndverk. Da jeg åpnet Relæ og Manfreds i 2010, var jeg veldig fokusert på å uttrykke meg personlig gjennom matlagingen. Nå er jeg mer interessert i å utforske mine egne røtter.

Var det en tøff avgjørelse å stenge Relæ?
- For meg var det ingen vanskelig avgjørelse. Etter å ha drevet restauranten i 10 år ønsket jeg å gå videre og gjøre noe annet, som det å fokusere på Bæst og Mirabelle. Jeg forsto også at det å ha for mange baller i luften ikke alltid er det beste i restaurantverdenen, og tiden som nå er frigjort kan jeg bruke på andre ting.Fortell oss om Farm of Ideas.
- I 2016 startet vi Farm of Ideas, som i utgangspunktet skulle levere råvarer til alle restauranter. Nå leverer vi bare til Bæst og Mirabelle. Vi har to hektar hvor vi blant annet dyrker grønnsaker av høyeste kvalitet. For meg er gården selve grunnlaget i det å forstå hele prosessen fra jord til bord, og skaper en dypere kunnskap om råvarene vi bruker.Hvilket forhold har du til klær?
- Akkurat som med mat, kjøper jeg også klær av høy kvalitet. Jeg er ganske enkel når det gjelder klær og er på ingen måte en stor-handler, men jeg setter pris på kvalitet og vil heller spandere litt mer på færre ting som i til gjengjeld varer lenger. Jeg prøver også å kjøpe bærekraftige produkter i for eksempel organiske materialer. Stilmessig er jeg ganske klassisk og kler meg i plagg og fottøy som jeg vet holder over tid. Et eksempel er mine fire par Red Wings som jeg elsker. De varer evig.

Hvordan ser framtiden ut for restaurantbransjen?
- Jeg tror det blir litt av en slagmark og at det faktisk blir enda tøffere enn det er nå. Nå når covid-19 pandemien har lagt seg, tror jeg det det blir ekstra viktig å fokusere på kvalitet og jobbe hardt for å lykkes i restaurantbransjen.Når innså du at du ville bli kokk?
- Det å jobbe med mat er noe jeg har villet gjøre helt siden jeg var liten. Da jeg var 16-17 år gammel jobbet jeg på Hotel Phoenix her i København, og om vinteren når det ikke var mye å gjøre, pleide jeg å være mye på kjøkkenet blant kokkene. Jeg husker spesielt en gang da en av kokkene hakket sopp veldig raskt. Jeg syntes det var så fascinerende, og det var da jeg skjønte at det var kokk jeg ville bli.Du er født i Messina, Italia. Hvilke matminner har du fra oppveksten din?
- Jeg var 8 år da familien min flyttet fra Italia til Danmark, og jeg har derfor mange matminner knyttet til Italia. Vi pleide å reise tilbake til Messina hver sommer, og tomater, passata og italienske matretter har vært en naturlig og stor del av min oppvekst. Hver gang jeg kommer tilbake til Sicilia om sommeren, lager tanten min fylte auberginer. Det er noe vi alltid spiser der. Man deler auberginene i to og graver ut fruktkjøttet i den ene halvdelen og fyller den med tomater, skinke, parmesan og litt brødsmuler. Deretter skreller man den andre halvdelen av auberginen og bruker den som lokk. Til slutt koker man auberginene i tomatsaus og serverer med poteter. Det er uten tvil min beste favorittrett fra barndommen.Har barndommen påvirket matlagningen din?
- Ja, helt klart. Da jeg begynte å jobbe som profesjonell kokk, var jeg veldig interessert i det tekniske arbeidet rundt matlagingen. Hvilke temperaturer var best, teksturer og hva som skulle til for at en rett skulle bli helt perfekt. Senere, da jeg ble eldre, la jeg også til de kulturelle elementene som jeg har med meg fra barndommen. Jeg tror maten egentlig er mer kompleks enn bare en kulinarisk opplevelse. Fra et sosialt og kulturelt perspektiv er mat noe vi alle deler. Alle spiser og lager mat i alle deler av verden. Min måte å lage og servere mat på er definitivt influert av oppveksten min i Italia.Nevn noe du alltid har i kjøleskapet.
- Akkurat nå er det kefir som er tingen. Jeg har i de siste fire-fem årene vært særdeles interessert i råmelk, og har prøvd å bruke dette både på restaurantene og hjemme. Råmelk er veldig spesielt og noen synes det er litt kontroversielt. Det jeg gjør med melken er at jeg gjærer den og lager ost. I dag har jeg alltid gjæret råmelk hjemme, både for å spise og drikke. Det er veldig enkelt å fermentere selv, og det smaker ekstremt godt samtidig som det er veldig nyttig.Den vanligste matretten hjemme hos deg?
- De siste årene har jeg blitt stadig mer interessert i jakt, og har derfor litt for mye rådyrkjøtt hjemme i fryseren. Akkurat nå er det den mest populære råvaren hjemme hos meg, og jeg tilbereder denne på mange forskjellige måter.Fortell oss om din restaurant Bæst.
- Bæst er en restaurant som verner om italienske mattradisjoner, men det er ikke en ren italiensk restaurant. Vi bruker lokale råvarer i den grad det er mulig, og lager vår egen ost av råmelk; vår egen mozzarella, vår egen burrata og så videre. Vi vil helst ikke behøve å importere noe. Vi ser alltid på den italienske tradisjonen, og man kan si at Bæst er en slags hyllest til italiensk mathåndverk. Da jeg åpnet Relæ og Manfreds i 2010, var jeg veldig fokusert på å uttrykke meg personlig gjennom matlagingen. Nå er jeg mer interessert i å utforske mine egne røtter.Var det en tøff avgjørelse å stenge Relæ?
- For meg var det ingen vanskelig avgjørelse. Etter å ha drevet restauranten i 10 år ønsket jeg å gå videre og gjøre noe annet, som det å fokusere på Bæst og Mirabelle. Jeg forsto også at det å ha for mange baller i luften ikke alltid er det beste i restaurantverdenen, og tiden som nå er frigjort kan jeg bruke på andre ting.Fortell oss om Farm of Ideas.
- I 2016 startet vi Farm of Ideas, som i utgangspunktet skulle levere råvarer til alle restauranter. Nå leverer vi bare til Bæst og Mirabelle. Vi har to hektar hvor vi blant annet dyrker grønnsaker av høyeste kvalitet. For meg er gården selve grunnlaget i det å forstå hele prosessen fra jord til bord, og skaper en dypere kunnskap om råvarene vi bruker.Hvilket forhold har du til klær?
- Akkurat som med mat, kjøper jeg også klær av høy kvalitet. Jeg er ganske enkel når det gjelder klær og er på ingen måte en stor-handler, men jeg setter pris på kvalitet og vil heller spandere litt mer på færre ting som i til gjengjeld varer lenger. Jeg prøver også å kjøpe bærekraftige produkter i for eksempel organiske materialer. Stilmessig er jeg ganske klassisk og kler meg i plagg og fottøy som jeg vet holder over tid. Et eksempel er mine fire par Red Wings som jeg elsker. De varer evig.Hvordan ser framtiden ut for restaurantbransjen?
- Jeg tror det blir litt av en slagmark og at det faktisk blir enda tøffere enn det er nå. Når covid-19 pandemien er over, tror jeg det det blir ekstra viktig å fokusere på kvalitet og jobbe hardt for å lykkes i restaurantbransjen.Hva blir det neste?
- Akkurat nå er det dessverre mye som står stille, men hvis restaurantbransjen blir en slagmark, som jeg nevnte tidligere, er det jeg som må ta rollen som general og stå i frontlinjen når alt starter opp igjen.


Hvordan starter din dag?
- Jeg våkner i 7-tiden og koker alltid kaffe før jeg gjør noe annet. Når kaffen er klar bruker jeg ca. 10-15 minutter foran datamaskinen der jeg leser nyheter og oppdaterer meg på de siste hendelsene i sosiale medier. Er det en vanlig arbeidsdag begir jeg meg til kontoret ved 8.30-tiden.
Fortell oss om Sunflower.
- Idéen bak Sunflower var å gjøre det enkelt for menn å skaffe seg en tidløs, men moderne klesgarderobe. Plaggene er designet her i København der fokus legges på luksuriøs kvalitet og finish. Sunflower balanserer hele tiden diskré og intelligent design i klesplagg med respekt for skreddersydde tradisjoner. Vi representerer langsiktighet og dermed også bærekraft - et plagg fra oss skal helst ikke gå ut på dato, man skal kunne bruke det år etter år. Vi søker også kontinuerlig etter det beste materialet og nye tekniske innovasjoner for vår produksjon.

Hvor henter du din inspirasjon?
- Min inspirasjon kommer hovedsakelig fra fortiden - både når det gjelder look og silhuett. Selv tradisjonelt håndverk og hvordan klær ble laget tidligere inspirerer meg. "Back in the days" ble klærne framstilt på mye bedre måter enn de man ser i dag. Jeg liker å skape klassiske klær i en noe oppdatert stil som passer i samtiden.Hva gjør Sunflower til et bærekraftig valg?
- For meg betyr bærekraft å lage klær som folk faktisk vil bruke år etter år. Personlig synes jeg at alt for mange varemerker i dag snakker om bærekraft uten å jobbe aktivt med det. I min verden er kvalitet og bærekraft synonymt med hverandre.
Ditt favorittsted på jorden og hvorfor
- I de siste 20 årene har jeg reist mye rundt i verden og vært på mange utrolige steder. Jeg har mange favoritter, men nummer én i boken min vil alltid være Tokyo. For meg har Tokyo alt, og det skal legges til at jeg også er en stor fan av den japanske mentaliteten og kulturen.Du samler også på innredningsklassikere. Hvilken designer er din favoritt?
- Det er vanskelig å bare navngi en favoritt blant tusen forskjellige, men om jeg virkelig må velge en er det uten tvil Shiro Kuramata.Hva synes du er unikt med København?
- I og med at København på grunn av COVID-19 har vært stengt i nesten et år, savner man virkelig alle restaurantene og kafeene. Det jeg synes gjør København unik, er imidlertid at man kan komme seg til sjøen eller skogen i løpet av en 15 minutters biltur.

Nevn fem klassiske plagg alla menn burde eie
- Det ville være enkelt å si at alle menn burde eie et par gode jeans, men hvis du er en mann som aldri bruker jeans, blir dette utsagnet ganske dumt. Alle klesstiler er individuelle, og det man bør investere i er det man personlig tiltrekkes av. Når det er sagt, kan jeg bare nevne to ting alle menn bør ha: rene sokker og rent undertøy.Ditt råd for en bærekraftig livsstil
- Mitt råd til den som ønsker å leve et mer bærekraftig liv er å konsumere mindre, men klokere og bedre. Dette kan appliseres til alt; fra blant annet mat og klær til innredning.Hvordan starter din dag?
- Jeg våkner i 7-tiden og koker alltid kaffe før jeg gjør noe annet. Når kaffen er klar bruker jeg ca. 10-15 minutter foran datamaskinen der jeg leser nyheter og oppdaterer meg på de siste hendelsene i sosiale medier. Er det en vanlig arbeidsdag begir jeg meg til kontoret ved 8.30-tiden.
Fortell oss om Sunflower.
- Idéen bak Sunflower var å gjøre det enkelt for menn å skaffe seg en tidløs, men moderne klesgarderobe. Plaggene er designet her i København der fokus legges på luksuriøs kvalitet og finish. Sunflower balanserer hele tiden diskré og intelligent design i klesplagg med respekt for skreddersydde tradisjoner. Vi representerer langsiktighet og dermed også bærekraft - et plagg fra oss skal helst ikke gå ut på dato, man skal kunne bruke det år etter år. Vi søker også kontinuerlig etter det beste materialet og nye tekniske innovasjoner for vår produksjon.
Hvor henter du din inspirasjon?
- Min inspirasjon kommer hovedsakelig fra fortiden - både når det gjelder look og silhuett. Selv tradisjonelt håndverk og hvordan klær ble laget tidligere inspirerer meg. "Back in the days" ble klærne framstilt på mye bedre måter enn de man ser i dag. Jeg liker å skape klassiske klær i en noe oppdatert stil som passer i samtiden.Hva gjør Sunflower til et bærekraftig valg?
- For meg betyr bærekraft å lage klær som folk faktisk vil bruke år etter år. Personlig synes jeg at alt for mange varemerker i dag snakker om bærekraft uten å jobbe aktivt med det. I min verden er kvalitet og bærekraft synonymt med hverandre.Ditt favorittsted på jorden og hvorfor
- I de siste 20 årene har jeg reist mye rundt i verden og vært på mange utrolige steder. Jeg har mange favoritter, men nummer én i boken min vil alltid være Tokyo. For meg har Tokyo alt, og det skal legges til at jeg også er en stor fan av den japanske mentaliteten og kulturen.Du samler også på innredningsklassikere. Hvilken designer er din favoritt?
- Det er vanskelig å bare navngi en favoritt blant tusen forskjellige, men om jeg virkelig må velge en er det uten tvil Shiro Kuramata.Hva synes du er unikt med København?
- I og med at København på grunn av COVID-19 har vært stengt i nesten et år, savner man virkelig alle restaurantene og kafeene. Det jeg synes gjør København unik, er imidlertid at man kan komme seg til sjøen eller skogen i løpet av en 15 minutters biltur.Nevn fem klassiske plagg alla menn burde eie
- Det ville være enkelt å si at alle menn burde eie et par gode jeans, men hvis du er en mann som aldri bruker jeans, blir dette utsagnet ganske dumt. Alle klesstiler er individuelle, og det man bør investere i er det man personlig tiltrekkes av. Når det er sagt, kan jeg bare nevne to ting alle menn bør ha: rene sokker og rent undertøy.Ditt råd for en bærekraftig livsstil
- Mitt råd til den som ønsker å leve et mer bærekraftig liv er å konsumere mindre, men klokere og bedre. Dette kan appliseres til alt; fra blant annet mat og klær til innredning.
- Min pasjon for klær oppstod da jeg som liten fikk et par overaller av min mamma. Det gjorde at jeg oppdaget hvordan denim endrer både farge og tekstur over tid. Når jeg deretter kom over et par jeans med lignende tekstur, unik blekning og farge med vakker slitasje rundt selvedge-jarekanten, påminte disse meg om overallene fra barndommen og fra den dagen har dette vært min store pasjon i livet.

Japan har lenge vært kjent for sin motescene og streetstyle. Hvordan vil du forklare japansk stil?
- I Japan finner vi mange forskjellige typer klær og stiler som kommer fra hele verden. Japanere liker å blande forskjellige stiler for å skape en leken og unik stil, noe som vekker andres interesse. I tillegg kan Japan takke mange av sine framgangsrike varemerker for sitt gode rykte, varemerker som har nådd langt utenfor landets grenser.
Har du et favorittplagg som du er ekstra glad i, og i så fall hvorfor?

Det å se tilbake i historien for å finne inspirasjon, både når det gjelder design og produksjon, har resultert i noen utmerkede plagg. Hva kan vi lære oss av våre forfedre når det handler om tilskjæring, materialer og detaljer?
- Jag tror bestemt vi har mye å lære fra våre forfedre. Et eksempel på dette er det jeg har lært meg - valg av materialer, design, søm og detaljer påvirker hvert enkelt plagg. Jeg har tatt med meg alt dette, som en referanse, for å skape nye plagg til et eksisterende marked. I Japan har vi et ordspråk som forenklet kan oversettes til "Å kjenne til fortiden og tilegne seg ny lærdom". Dette er noe jeg lever etter.

Navnet orSlow refererer til varemerkets visjon - å skape klær med omtanke og hensyn, som en motreaksjon til raske, forbigående trender. Hvordan møter vi de utfordringene vi har framfor oss? Hvordan kan vi skape klær som tilpasses til forskjellige stiler og forskjellige tidsepoker?
- Mote, og vår bransje, har gjennomgått forandringer, men allikevel har måten vi produserer klær på ikke blitt forandret, før nå. I framtiden vil vi se flere nye produksjonsmetoder og ny innovasjon.
Målet mitt er å fortsette å produsere holdbare plagg av høy kvalitet, men også være fleksibel når det handler om valg av materialer samtidig som jeg må tenke nytt når det gjelder snitt og design med tanke på de utfordringene vi møter, den globale oppvarmningen og forandringene i livsstilen vår. Alle plaggene i vårt sortiment, bortsett fra våre basisplagg, designer jeg basert på hva som har gitt meg inspirasjon samt hva jeg finner og har sett historisk.
Trender er i stadig forandring, men dukker delvis også opp igjen, for å hele tiden vise fram noe nytt. Jeg velger å tenke langsiktig når jeg designer, men fanger ubevisst og instinktivt også opp visse trender i motebildet.
[SLIDER START]
[ARTNR='19240411r']
[ARTNR='16978211r']
[ARTNR='19240511r']
[ARTNR='19240611r']
[ARTNR='19241411r']
[ARTNR='19241511r']
[ARTNR='19240811r']
[ARTNR='19241811r']
[ARTNR='19241911'r]
[SLIDER STOPP]
- Min pasjon for klær oppstod da jeg som liten fikk et par overaller av min mamma. Det gjorde at jeg oppdaget hvordan denim endrer både farge og tekstur over tid. Når jeg deretter kom over et par jeans med lignende tekstur, unik blekning og farge med vakker slitasje rundt selvedge-jarekanten, påminte disse meg om overallene fra barndommen og fra den dagen har dette vært min store pasjon i livet.

Japan har lenge vært kjent for sin motescene og streetstyle. Hvordan vil du forklare japansk stil?
- I Japan finner vi mange forskjellige typer klær og stiler som kommer fra hele verden. Japanere liker å blande forskjellige stiler for å skape en leken og unik stil, noe som vekker andres interesse. I tillegg kan Japan takke mange av sine framgangsrike varemerker for sitt gode rykte, varemerker som har nådd langt utenfor landets grenser.
Har du et favorittplagg som du er ekstra glad i, og i så fall hvorfor?

Det å se tilbake i historien for å finne inspirasjon, både når det gjelder design og produksjon, har resultert i noen utmerkede plagg. Hva kan vi lære oss av våre forfedre når det handler om tilskjæring, materialer og detaljer?
- Jag tror bestemt vi har mye å lære fra våre forfedre. Et eksempel på dette er det jeg har lært meg - valg av materialer, design, søm og detaljer påvirker hvert enkelt plagg. Jeg har tatt med meg alt dette, som en referanse, for å skape nye plagg til et eksisterende marked. I Japan har vi et ordspråk som forenklet kan oversettes til "Å kjenne til fortiden og tilegne seg ny lærdom". Dette er noe jeg lever etter.

Navnet orSlow refererer til varemerkets visjon - å skape klær med omtanke og hensyn, som en motreaksjon til raske, forbigående trender. Hvordan møter vi de utfordringene vi har framfor oss? Hvordan kan vi skape klær som tilpasses til forskjellige stiler og forskjellige tidsepoker?
- Mote, og vår bransje, har gjennomgått forandringer, men allikevel har måten vi produserer klær på ikke blitt forandret, før nå. I framtiden vil vi se flere nye produksjonsmetoder og ny innovasjon.
Målet mitt er å fortsette å produsere holdbare plagg av høy kvalitet, men også være fleksibel når det handler om valg av materialer samtidig som jeg må tenke nytt når det gjelder snitt og design med tanke på de utfordringene vi møter, den globale oppvarmningen og forandringene i livsstilen vår. Alle plaggene i vårt sortiment, bortsett fra våre basisplagg, designer jeg basert på hva som har gitt meg inspirasjon samt hva jeg finner og har sett historisk.
Trender er i stadig forandring, men dukker delvis også opp igjen, for å hele tiden vise fram noe nytt. Jeg velger å tenke langsiktig når jeg designer, men fanger ubevisst og instinktivt også opp visse trender i motebildet.
[SLIDER START]
[ARTNR='19240411r']
[ARTNR='16978211r']
[ARTNR='19240511r']
[ARTNR='19240611r']
[ARTNR='19241411r']
[ARTNR='19241511r']
[ARTNR='19240811r']
[ARTNR='19241811r']
[ARTNR='19241911'r]
[SLIDER STOPP]

”Det er ikke så mange av lagkameratene mine som er spesielt interesserte i kunst, arkitektur eller design, i alle fall ikke like interesserte som jeg er. Min interesse for estetikk, blant annet når det gjelder klær og stil, har jeg først og fremst fått fra min pappa.”
Hans mamma og pappa er fra Ukraina og de vokste opp i daværende Sovjetunionen, men det å jobbe som kunstner og arkitekt, slik hans pappa Sergei Sviatchenko gjorde og fortsatt gjør i dag, var ikke tilfredsstillende under den tidens styre og de regler som gjaldt der.
”Da Sovjetunionen falt i 1991 flyttet foreldrene mine til Danmark”, forteller Erik. ”Der fikk de muligheten til å skape et nytt liv for seg selv og hele familien. Jeg ble født i Danmark og det var også der min fars kunstkarriere endelig skjøt fart.”

I samtalen vår kommer det tydelig fram at Erik ser opp til faren sin. Han prater ivrig og intenst om hvordan pappaens interesse for design og klær førte til at han selv også i ung alder ble interessert i mannlig stil. Erik forteller videre;
”Da jeg var liten var det alltid pappa som valgte hva jeg skulle ha på meg. Han hadde, og har selvsagt fortsatt, en god kunnskap og følelse for stil og hvordan man bør kle seg. I 10-årsalderen begynte jeg å velge ut antrekk til han, og han tok etterhvert på seg de plaggene jeg valgte ut. Det var da jeg oppdaget min egen voksende interesse for klær og stil.”
Deres felles interesse for stil og klær første etterhvert til at de i 2009 startet bloggen Close Up and Private. I sin blogg har de siden den gang gitt råd om stil, inngått forskjellige samarbeid med andre og tatt fram mindre kolleksjoner til sine lesere – alt med utgangspunkt i den tradisjonelle og klassiske herrestilen. Samtalen går videre og Erik fortsetter;
”Min pappas jobb som kunstner innebærer mange reiser til forskjellige kunstgallerier og til andre steder der kunst stilles ut. Blant mange reiser er det en reise jeg har ekstra sterke minner fra. Det var da vi besøkte Paul Smiths flaggskipbutikk i London. Paul skulle selv designe et eget innerfór til en av pappas blazere, fóret skulle forestille bildet på coveret til The Beatles album ’Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band’. Både Paul og pappa er store fans av The Beatles, og ble raskt gode venner og denne reisen husker jeg spesielt godt. Mye av det vi gjør via bloggen har på en eller annen måte en forankring i kunst kombinert med klær.”
Samtalen kommer videre inn på Eriks personlige stil, en stil han selv beskriver som klassisk med inspirasjon fra 1950- og 60-tallet. The Beatles har hatt en viktig rolle i Eriks oppvekst – både musikalsk og når det gjelder stil. Erik forteller videre;
”Når jeg har på meg dress er det mange som spør om jeg skal på fest eller lignende, men for meg er dressen et helt naturlige antrekk.”

”Musikken til The Beatles ble ofte spilt hjemme hos oss under oppveksten. Jeg har alltid tenkt på deres stil når jeg selv kler meg, for eksempel dressen kombinert med det avsmalnende slipset. Når jeg har på meg dress er det mange som spør om jeg skal på fest eller lignende, men for meg er dressen et helt naturlig antrekk.”
Erik påpeker at han også gjerne velger plagg som i utgangspunktet er klassiske, men som har en moderne og oppsiktsvekkende tvist. Han fortsetter;
”Selvsagt har jeg også på meg mer avslappede plagg og antrekk en gang imellom. Jeg liker plagg som i utgangspunktet er tradisjonelle, for eksempel plagg som en oxfordskjorte eller en cardigan. Jeg synes varemerket Thom Browne er dyktige på nettopp dette i sine plagg. Ved å legge til noe nytt sin design får de klassiske plagg til å bli mer spennende, noe jeg setter pris på og ofte også velger når jeg selv investerer i nye plagg. Jeg endrer ikke stilen min basert på trender. Derimot synes jeg at man alltid kan addere noe tidsriktig til sin egen stil – det gjør den personlige stilen mer levende og ekte.”