Hopp til innholdet
1 vare lagt i handlekurven
Guider
Dressjakkens forskjellige deler
Publisert 18-04-2017
Når man snakker om dressjakker, nevnes ofte forskjellige deler som krage, slag og mansjett. Her gir vi en kort, grunnleggende gjennomgang av hva de forskjellige delene er, og hvordan de påvirker inntrykket av jakken.
Stil bygger i stor grad på kunnskapen vi har om klærne vi bærer, og er ingen mystisk og vanskelig oppnåelig egenskap. I enhver sammenheng der en jakke inngår, kan det være nyttig å kjenne til hva de forskjellige delene av jakken er, vite hva de kalles og litt om hvordan de påvirker inntrykket av plagget. Det blir også enklere når du skal kjøpe en ny jakke, hvis du vet hva du selv bør være oppmerksom på.
Enkelte detaljer spiller en større rolle enn andre. Noen har historisk hatt en rent praktisk funksjon, men har i dag mest estetisk verdi.
Krage
Den delen av jakken som sitter rundt halsen og ned til den lille skjøten på brystet, der kragen går over i slaget. Plaggets krage, ganske enkelt.
Slag
Er den delen av jakken som i størst grad påvirker det visuelle inntrykket av jakken du bærer. Det vanligste er avrundede slag. I tillegg finnes også såkalte spisse slag, som ofte finnes på dobbeltspente jakker. På det venstre slaget skal det være et sydd knapphull som skal sprettes opp. I dette setter menn en blomst ved festlige anledninger. En ekte blomst, der en hvit nellik eller rose er vakkert nedtonede, fine alternativer sammen med en hvit skjorte og hvitt lommetørkle. Jakker av høy kvalitet har ofte også en hempe på baksiden av slaget, der du kan stikke inn stilken for å holde blomsten på plass.
Gorge line
Viktig detaljkunnskap for den genuint interesserte. Linjen der krage og slag møtes. Dette punktet har stor betydning for helhetsinntrykket av jakken. På mange eldre vintagejakker ligger dette punktet langt nede på brystet, noe som ofte er den detaljen som gir en udefinerbar følelse av at jakken ser gammel og kanskje litt «gubbeaktig» ut.
Brystlomme
Brystlommen er en fin detalj på venstre side av jakken, der du med fordel kan ha et lommetørkle, også kalt pochette, som tilbehør for å løfte stilen. Tenk at tørkleet heller skal harmonere med jakkens farge, enn å være et fargesterkt blikkfang.
Lommeklaff
Det vanligste er at dressjakker har lommer med klaff foran. Iblant har jakken skråstilte lommer, det som på engelsk kalles «slanted pockets». Dette er en levning fra tiden da dressjakken ble brukt ved ridning. Vinkelen på lommene gjorde det ganske enkelt lettere å komme til lommen når man satt på hesteryggen. I dag er skråstilte lommer en visuelt fin detalj som også forsterker inntrykket av en smalere midje.
Billettlomme
Den lille ekstra lommen som sitter over høyre frontlomme. Som navnet tilsier, er den beregnet på oppbevaring av teater-, opera- eller konsertbilletter.
Splitt
Splitten(e) nederst på jakkens bakstykke. Splitten kan være enkel eller dobbel. Enten én splitt i midtsømmen, eller to splitter plassert på hver sin side av jakkens bakstykke. Splitten kan også tilbakeføres til tiden da jakken var et rendyrket sportsplagg og ofte ble brukt når man red. Når man satt på hesten, gjorde splitten(e) at jakkens forside fortsatt falt naturlig uten å bli trukket opp i ryggen av at man satt i salen. Enkel eller dobbel splitt er et spørsmål om smak og behag, men dobbel splitt kan være en stor fordel hvis man for eksempel har en noe mer veltrent bak, da en enkel splitt midt på jakken har en tendens til å sprike.
Mansjett
Den nederste delen av ermet og de tre til fem knappene som sitter der, kalles jakkens mansjett. Historisk var også dette en rent praktisk detalj som gjorde det mulig å kneppe opp og utvide den nederste delen av ermet. Tanken var at for eksempel en lege skulle kunne unngå å få blod eller annet smuss på jakkeermet. I dag er det helst en fin detalj. Det sies ofte at knapphull som kan åpnes, er en detalj som tyder på at jakken er av høy kvalitet. Det er en sannhet med modifikasjoner, ettersom også svært rimelige dressjakker kan ha fungerende knapphull.
Usprettede knapphull er en stor fordel fordi det gjør det mulig å tilpasse lengden på ermene hos en skredder, noe som ofte er nødvendig. Hvis knapphullene er sprettet, kan ikke dette gjøres i samme grad, fordi det da er hull i stoffet som ville komme for nær kanten av ermet hvis det ble merkbart forkortet.
Ermelengde
En av de viktigste detaljene på jakken. Hvis ermet er for langt, virker hele jakken for stor, uansett hvor godt den ellers måtte sitte. Normen for riktig lengde er at skjorteermet skal slutte akkurat der hvor håndleddet går over i hånden, og jakkeermet skal være minst en centimeter kortere for å vise litt av skjorteermet. Dette skal tas mål av når du står med armene naturlig hengende ned langs kroppen.
Knepping
Knappene som jakken lukkes med. Når jakken har én vertikal rad med knapper, som oftest to eller tre stykker, kalles den enkeltspent. Hvis kneppingen består av knapper i to vertikale linjer, er jakken dobbeltspent.
Den delen av jakken som sitter rundt halsen og ned til den lille skjøten på brystet, der kragen går over i slaget. Plaggets krage, ganske enkelt.
Slag
Er den delen av jakken som i størst grad påvirker det visuelle inntrykket av jakken du bærer. Det vanligste er avrundede slag. I tillegg finnes også såkalte spisse slag, som ofte finnes på dobbeltspente jakker. På det venstre slaget skal det være et sydd knapphull som skal sprettes opp. I dette setter menn en blomst ved festlige anledninger. En ekte blomst, der en hvit nellik eller rose er vakkert nedtonede, fine alternativer sammen med en hvit skjorte og hvitt lommetørkle. Jakker av høy kvalitet har ofte også en hempe på baksiden av slaget, der du kan stikke inn stilken for å holde blomsten på plass.
Gorge line
Viktig detaljkunnskap for den genuint interesserte. Linjen der krage og slag møtes. Dette punktet har stor betydning for helhetsinntrykket av jakken. På mange eldre vintagejakker ligger dette punktet langt nede på brystet, noe som ofte er den detaljen som gir en udefinerbar følelse av at jakken ser gammel og kanskje litt «gubbeaktig» ut.
Brystlomme
Brystlommen er en fin detalj på venstre side av jakken, der du med fordel kan ha et lommetørkle, også kalt pochette, som tilbehør for å løfte stilen. Tenk at tørkleet heller skal harmonere med jakkens farge, enn å være et fargesterkt blikkfang.
Lommeklaff
Det vanligste er at dressjakker har lommer med klaff foran. Iblant har jakken skråstilte lommer, det som på engelsk kalles «slanted pockets». Dette er en levning fra tiden da dressjakken ble brukt ved ridning. Vinkelen på lommene gjorde det ganske enkelt lettere å komme til lommen når man satt på hesteryggen. I dag er skråstilte lommer en visuelt fin detalj som også forsterker inntrykket av en smalere midje.
Billettlomme
Den lille ekstra lommen som sitter over høyre frontlomme. Som navnet tilsier, er den beregnet på oppbevaring av teater-, opera- eller konsertbilletter.
Splitt
Splitten(e) nederst på jakkens bakstykke. Splitten kan være enkel eller dobbel. Enten én splitt i midtsømmen, eller to splitter plassert på hver sin side av jakkens bakstykke. Splitten kan også tilbakeføres til tiden da jakken var et rendyrket sportsplagg og ofte ble brukt når man red. Når man satt på hesten, gjorde splitten(e) at jakkens forside fortsatt falt naturlig uten å bli trukket opp i ryggen av at man satt i salen. Enkel eller dobbel splitt er et spørsmål om smak og behag, men dobbel splitt kan være en stor fordel hvis man for eksempel har en noe mer veltrent bak, da en enkel splitt midt på jakken har en tendens til å sprike.
Mansjett
Den nederste delen av ermet og de tre til fem knappene som sitter der, kalles jakkens mansjett. Historisk var også dette en rent praktisk detalj som gjorde det mulig å kneppe opp og utvide den nederste delen av ermet. Tanken var at for eksempel en lege skulle kunne unngå å få blod eller annet smuss på jakkeermet. I dag er det helst en fin detalj. Det sies ofte at knapphull som kan åpnes, er en detalj som tyder på at jakken er av høy kvalitet. Det er en sannhet med modifikasjoner, ettersom også svært rimelige dressjakker kan ha fungerende knapphull.
Usprettede knapphull er en stor fordel fordi det gjør det mulig å tilpasse lengden på ermene hos en skredder, noe som ofte er nødvendig. Hvis knapphullene er sprettet, kan ikke dette gjøres i samme grad, fordi det da er hull i stoffet som ville komme for nær kanten av ermet hvis det ble merkbart forkortet.
Ermelengde
En av de viktigste detaljene på jakken. Hvis ermet er for langt, virker hele jakken for stor, uansett hvor godt den ellers måtte sitte. Normen for riktig lengde er at skjorteermet skal slutte akkurat der hvor håndleddet går over i hånden, og jakkeermet skal være minst en centimeter kortere for å vise litt av skjorteermet. Dette skal tas mål av når du står med armene naturlig hengende ned langs kroppen.
Knepping
Knappene som jakken lukkes med. Når jakken har én vertikal rad med knapper, som oftest to eller tre stykker, kalles den enkeltspent. Hvis kneppingen består av knapper i to vertikale linjer, er jakken dobbeltspent.
Dette er detaljer som kan ha stor betydning for hvordan jakken tar seg ut på deg. Plassering og utforming kan ved behov brukes til å fremheve eller skjule trekk ved kroppsfasongen. For å få mer kunnskap om dette kan du også lese Dressen og kroppsformen del 1 og Dressen og kroppsformen del 2.
Tekst: Mikael Vallin
Foto: Evelina Svantesson
Tagger:
Hva syntes du om denne artikkelen?
2 Kommentarer
#1
Bare en opplysning ang. usprettede vs sprettede knapphull på ermene: Det går like bra å legge opp ermer med sprettede knapphull. Men det må gjøres ved skulderen og ikke ved mansjettet, og det gjør det vesentlig dyrere. Mange skreddere foretrekker å legge opp de fleste ermene fra skulderen, uansett type knapphull. Streng formaning fra den eldre herren i butikken da jeg kjøpte en dress med usprettede knapphull i Milano for et par år siden: ''When you get home, go to your Chinese (!) tailor, and make sure he takes it in from the shoulder''.
Den29 januar 2021
#1
@Fredrik: Hei Fredrik!,
Tusen takk for din refleksjon og fantastiske anekdote! Jeg skulle, etter å ha benyttet samme brilliante skredder i snart 20 år, våge påstå at det ikke er mange skreddere som virkelig kan kunsten med å legge opp ermer fra skulderen mot de som legger opp nederst ved mansjettene. Det er imidlertid en optimal løsning dersom knapphullene er sprettede.
Tusen takk for din refleksjon og fantastiske anekdote! Jeg skulle, etter å ha benyttet samme brilliante skredder i snart 20 år, våge påstå at det ikke er mange skreddere som virkelig kan kunsten med å legge opp ermer fra skulderen mot de som legger opp nederst ved mansjettene. Det er imidlertid en optimal løsning dersom knapphullene er sprettede.
Den02 februar 2021
