Barbourjakken som fenomen

Personlig er jeg såpass interessert i fenomenet som bruken av en Barbourjakke faktisk er, at jeg kunne skrevet en essay om det. Vi har selvfølgelig ikke tid til det, og dere hadde nok gått lei allerede i innledningen, derfor vil jeg i dag gi en oppsummering på hvordan jeg opplever dette ikoniske varemerket.

Når man jobber med klær og stil så blir man litt skadet på en måte, som gjør at man dessverre i noen tilfeller dømmer en person ut fra stil og setter en ”person i bås”. Når man har relativt mye erfaring og kunnskap om mote tror jeg at det er lett å tenke på denne måten. Dette gjelder nok generelt for mange da forskning viser at vi dømmer andre svært raskt, ofte lenge før vi har snakket med dem og gitt dem en fair sjanse til å vise hvem de er.

Når man vurderer en person og personens egenskaper er det derfor helt naturlig at man faktisk danner seg et direkte inntrykk. For meg er det få ting som sier mer om en person enn når man har  på seg en oljefrakk fra Barbour. Da kan jeg med stor sannsynlighet si noe om denne personens bakgrunn. Ellers kan det generelt være vanskelig. Det spiller ingen rolle om noen har på seg en veldig dyr klokke, et par designerjeans til 3000 kroner eller en eksklusiv veske. Personen kan befinne seg på hvilket som helst nivå i samfunnet og det er umulig å si hvor.

Hvis jeg for eksempel ser en litt yngre mann, som har på seg en ganske godt brukt oljefrakk fra Barbour, sammen med enten et par randsydde sko eller sneakers fra Adidas Stan Smith, og en vintageklokke eller moderne Omega, vil jeg med relativt stor sikkerhet påstå at denne personen tilhører en av samfunnets mer velstående grupper. Hvorfor er nå dette så viktig å vurdere tenker dere sikkert? Det er ikke viktig i det hele tatt, det er bare et interessant faktum at det kun er Barbours oljefrakker som i lang tid har vært et plagg som i veldig mange tilfeller har blitt brukt av  toppsjiktet i samfunnet og det fasinerer meg.

Plagget skiller seg ikke ut i form av design, det er ikke spesielt dyrt og det ser ikke eksklusivt ut i det hele tatt. Kanskje er det akkurat dette som gjør at denne kategorien mennesker blir tiltrukket av det. De som allerede har en høy sosial status har ikke behov for å fremheve det enda mer. Barbourjakken er som en slags hemmelig inngangsbillet, et hemmelig håndtrykk i et bestemt samfunn, de som vet, kjenner godt til det.


Den klassiske jakkemodellen Ashby fra Barbour

Jeg tror det er flere grunner til hvorfor det er slik og det har vært slik relativt lenge. For å forstå dette må vi til England og grave oss ned i selskapets opprinnelse og historie.

Når alt en gang startet bodde klientellet ganske langt vekk fra de mest fasjonable adressene. Faktisk så befant kundene  seg ganske langt vekk fra byene. Når John Barbour i 1894 i South Shields, som ligger langt opp på den engelske østkysten, nær grensen til Skottland, startet sin virksomhet, var det først og fremst lokale fiskere og bønder han hadde i tankene. Dette området er et av de kaldeste og mest forblåste stedene  i England og livet var tøft, spesielt for fiskere på sjøen. Da John Barbour begynte å lage oljefrakker av vokset bomull revolusjonerte det bruken av praktiske yttertøy for mange mennesker. Tidligere haddde fiskere prøvd å impregnere ytterplaggene sine med talg og fiskeolje, men de ble stive og ubehagelige å ha på seg, og luktet sikkert ikke så godt. En vokset jakke fra Barbour var mye lettere og smidigere og hadde bedre beskyttelse mot regn.

Opprinnelig var det altså stort sett et arbeidsplagg. Selskapet fikk raskt et godt rykte, vokste og ble vellykket. Fokuset har hele tiden vært på funksjonalitet og brukervennlighet. Ganske raskt økte både bruksområdene og kundekretsen.

Denne rike historien er en del av sjarmen til Barbour. Det finnes en morsom anekdote fra krigsårene. I 1937 hadde kaptein George Philips kommando over ubåten HMS Ursula. Han var misfornøyd med uniformene som mannskapet hans hadde som var standarden for marinens ubåter på dette tidspunktet. Han bestilte derfor istedet en todelt variant fra Barbour til hele mannskapet sitt som han selv bekostet. Denne ”Ursula Suit”, som den ble kjent som, ble kort tid etterpå så populær at den ble uniform til alle ubåt mannskapene i den britiske marinen.  Overdelen som de brukte inspirerte senere Barbour når de lagde motorsykkel/racing jakken International som fremdeles eksisterer i dag.

Når det gjelder International-jakken og dens forhold til motorsport, ble den sett så tidlig som i 1964 på skuespilleren, stilikonet og racing entusiasten Steve McQueen, da han representerte USA i det tunge 6-dagars rallyet for motorsykler i Tyskland.


Stilikonet Steve McQueen

Som en del av historien er det gledelig at dette store selskapet ikke har blitt kjøpt opp, eller som så mange andre ærverdige britiske firmaer, enten gått konkurs eller flyttet utenlands. Barbour drives fremdeles i dag av samme familie i fjerde generasjon av Dame Margret Barbour. Hun har drevet selskapet i ca 40 år, etter hennes mann John Barbour dessverre gikk bort alt for tidlig. Denne kvinnen har gjort en fenomenal jobb og har blitt adlet for sin innsats. Dessuten er det hun som personlig står bak deres kanskje mest kjente modell Beaufort. Den lagde hun i 1982 etter å ha fått inspirasjon fra en jaktjakke i Frankrike.

Som nevnt i innledningen så har Barbour blitt et symbol for de velstående. Årsaken til dette, som ikke er  helt urimelig, er fordi det har blitt brukt av hvert eneste medlem av den britiske kongefamilien i moderne tid. Derfor har de også blitt kongelig hoffleverandør i England hele tre ganger! Første gang i 1974 for H.R.H The Duke of Edinburgh, i  1982 til selveste Her Majesty the Queen og i 1987 til H.R.H Prince Charles. En ting som er sikkert, er at hvis kongefamilien har på seg noe spesielt blir det også mest sannsynlig brukt av både adelen og overklassen. Produktet får en eksklusiv status og mange ønsker å kjøpe seg litt status ved å bruke dette plagget.

En annen  litt interessant observasjon og et sant faktum er at det i disse kretsene ikke ansees spesielt fint å  ha en helt ny Barborjakke. Da kan det bety at man akkurat har ”kommet inn i kretsen”. Nei, en vokset Barbourjakke blir ansett som mest eksklusiv hvis den er ganske slitt og gammel. Det betyr at eieren har hatt jakken ganske lenge og har vært en del av denne livsstilen i lang tid.

En nær venn av meg som jobbet på Harrods i London på 90-tallet, fortalte om en mann som kjøpte en ny vokset Barbourjakke, han la den på gulvet og tråkket på den så den ikke skulle se helt ny ut. Dette sier noe om fenomenet.

Her kunne det ende,  men det er ikke tilfellet. Det som gjør hele Barbourfenomenet spesielt og som appellerer litt ekstra til meg, er at det ikke bare er i de litt finere omgivelsene man ser Barbour. Det har også blitt populært i musikkretser og ofte i litt mer alternative grupper. Slik har det vært lenge og man har sett oljefrakken på britiske pop- og indieband ganske lenge.

I 2007 ble det veldig populært hos yngre musikkinteresserte og motebevisste kunder, da man under festivalsommmeren kunnne se indiebandet Arctic Monkeys, Lily Allen og Peaches Geldof i dette klassiske plagget.

For meg personlig gir dette en ekstra dimensjon og gjør ikke Barbour mindre interessant, tvert i mot.