Kongen blant penskoene - plain cap toe oxford

Skoen kalles iblant en glatt oxford på norsk og er en modell med glatt tåkappe uten noen perforering og med lukket snøring.

Oxfordens historie

Som alltid finnes det forskjellige versjoner av historien om hvordan oxfordskoen, og siden modellen med enkel tåkappe, ble til. Her forteller vi den som anses som den mest sannsynlige.

I England på 1700-tallet gikk mennene nesten utelukkende i forskjellige varianter av støvler, vanligvis relativt høyhælte (også for menn) knappestøvler med knapping i sidene. Etter hvert ble det vanligere med snøring, fortsatt på siden av skoen.

Rundt 1825 begynte studenter ved universitetet i Oxford å endre disse støvlene til en lavere, ankelhøy versjon som var luftigere og mer komfortabel. Skoene ble kalt «oxonians», noe som senere ble til oxfords. Etter hvert ble snøringen flyttet til oversiden av skoen, som ble stadig lavere og lavere til den fikk den fasongen som den lave oxfordskoen med lukket snøring har i dag. I USA kalles oxfordsko ofte for «balmorals» etter dronning Elizabeths ektemann, prins Albert, som fikk sydd seg oxfordsko for å vandre rundt på eiendommen på slottet Balmoral i Skottland. I Frankrike er skoene kjent som «richilieu».

Hvorfor nettopp modellen med enkel tåkappe er blitt en slags standardmodell av oxfordskoen, er derimot mer uklart, men sannsynligvis dreide det seg nok om en rent praktisk funksjon. Fra begynnelsen var tåkappen bare et lag ekstra lær som ble lagt ytterst for å skjerme det utsatte tåpartiet. På 1900-tallet, da man ble opptatt av å effektivisere produksjonen, ble modellen imidlertid nesten alltid sydd med ett lags overlær (i tillegg til den innvendig forsterkende tåkappen og fôrskinnet).

LES MER: Alt du trenger å vite om skoenes overlær

Detaljer på oxforden

Oxfordsko er modeller med såkalt lukket, eller stengt, snøring. Her møtes sidestykkene helt på midten, og skoens pløse er sydd fast på undersiden. På en derbymodell med åpen snøring er pløsen i stedet en del av skoens mellomstykke (delen som dekker fotens bredeste del, og er der skoen bøyes), og lissene festes i deler som er som åpne fliker av sidestykkene.

LES MER: Åpen vs. stengt snøring

De delene som alltid må være til stede for at modellen skal klassifiseres som en oxford med enkel tåkappe, er en glatt tåkappe med rett søm, og et mellomstykke som går bakover til cirka midten av skoens midtparti. Bak kan det variere en del og likevel gå inn under benevnelsen oxfordsko med enkel tåkappe, men det vanligste er å ha to separate sidestykker («quarters» på engelsk) som møtes midt bak på skoens hæl. I noen tilfeller legges det til en hælkappe, og det mest avanserte er når hele den bakre delen er sømløs og både sidene og hælen lages av ett stykke skinn.

Når passer det å bruke oxforden

Innenfor modellbenevnelsen oxford med enkel tåkappe kan skoen være veldig variert, med forskjellige lester og ikke minst forskjellige farger. En svart, glatt oxfordsko er den mest formelle utgaven av skomodellen. I lakk bæres den til snippkjole og smoking (her kan også en oxford uten tåkappe brukes), i vanlig glatt, svart skinn er den det mest korrekte valget til kleskoden mørk dress (andre typer av glatte, svarte oxfordsko uten perforeringer fungerer også).

LES MER:  Antrekk: Mørk dress

Ettersom nettopp mørk dress er den kleskoden nordmenn flest støter på fra tid til annen, pleier vi å si at en svart oxfordsko med enkel tåkappe er den skoen alle menn bør ha i sin skogarderobe. Det er en av de absolutt mest populære modellene av pensko. I mindre formelle sammenhenger nå for tiden må imidlertid modellen ofte se seg slått av den mørkebrune varianten av samme modell.



Det er ikke så rart at den brune modellen har blitt populær. En mørkebrun oxfordsko med enkel tåkappe er kanskje den mest anvendelige skoen du kan ha i ditt eie. Du kan bruke den til den mørke dressen (ikke kleskoden mørk dress, men plagget), til de grå flanellbuksene og en dressjakke, til chinosen og oxfordskjorten, og den kan til og med fungere fint til jeansen og pikéen.

For øvrig er det de vanlige «reglene» for nyanser og skinntyper som påvirker bruksområdet og formalitetsgraden. En lysebrun oxfordsko med enkel tåkappe blir relativt uformell, til tross for den i utgangspunktet formelle modellen. Er skoene semsket, gjelder det samme, en variant i lysere brunt semsket skinn er for eksempel en sko som først og fremst gjør seg best i uformelle sammenhenger.

En oxfordsko med enkel tåkappe er som regel sydd over en nettere og mer elegant lest. Det er en stilren sko som passer best til litt finere bruk. Av samme grunn er det også vanligst med lærsåle, men det finnes også mange gode alternativer med både tynnere gummisåle og en enkel, såkalt «Dainite-såle». Det kan øke skoens anvendelighet ytterligere.