På besøk hos Eton i Gånghester, Borås, Sverige

Borås, 24/2-2014

Vi står samlet på en grå og kald parkeringsplass noen kilometer utenfor Borås, Sverige innen vi skal inn på vårt tredje bedriftsbesøk i serien om produsenter som leverer til Care of Carl. Vi er tidlig ute og besøket skal formelt starte om ca 20 minutter. Ved siden av oss har vi en vakker rød murbygning, antakeligvis bygd en gang midt i forrige århundre.

Som en vind fra Firenze kommer plutselig en av hovedpersonene for det kommende møtet ut gjennom hovedinngangen med raske skritt. Iført en myk konstruert dressjakke av filtet ull fra Boglioli, slips i en mild grønn tone mot en lyseblå skjorte med en av firmaets bølgende kragemodeller.

Etter en kort, men varm velkomst og en forklaring om at et par ærend raskt skal ordnes, forsvinner han inni en nattsvart Jaguar XF. En mektig motordur fyller den grå og dystre vest-svenske morgenen med en air av Le Mans. Med en lyd framkalt av flere hestekrefter enn hva den kongelige stallen kan få fram, akkompagnert av dekkets vold mot asfalten, forlater ekipaget oss med en kraftfull start og en herlig sving inn mot byen. Midt i alt dette bjeffer en hund forsiktig og skrekkslagen. Så er alt helt stille igjen.

Vi befinner oss i Gånghester, et lite sted rett utenfor Borås, 6-7 mil fra Gøteborg i Sverige. Den legendariske skjorteprodusenten Etons hjemsted. Herren vi nettopp stiftet bekjentskap med er Jan Borghardt. En mann, som med sin skarpe kreative sans og følelse for å plassere Etons produkter i riktig sammenheng, står bak mye av det Eton er i dag: En leverandør av svenske premiumskjorter, som i dag har plassert dem langt fram på verdensmarkedet.

Fra begynnelsen av var Eton en av mange tekstilbedrifter i området rundt Borås. Grunnlagt i 1928 av ekteparet David og Annie Pettersson. Det finnes en gammel arv som har bidratt med stor kunnskap om både utvikling av stoff og hvordan man syr skjorter som har fulgt bedriftens historie. Vi skal ikke fordype oss i alle detaljer alt for langt tilbake, men allikevel gi dere en kort bakgrunnsinformasjon som er relevant for den bedriftskulturen og den røde tråden som fortsatt fram til i dag har gjennomsyret hele virksomheten. Det er en fantastisk historie kantet av både framgang og motgang. Alt med dype røtter i området rundt den svenske byen Borås.

Det som er spesielt for Eton er viljen til å leve videre. Viljen, ambisjonen og mulighetene til dette. Det å hele tiden videreutvikles og følge det som skjer i tiden uten å miste en tidløs stil og kvalitet ved å havne i sidespor med trender og kortsiktige satsninger i forretningslivet og kvalitet. Det er nemlig ikke selvsagt hvordan man i et land som Sverige med store kostnader holder en produserende tekstilbedrift levende, og mindre selvsagt hvordan man tar den til en posisjon i verdensmarkedets absolutte topp. 

Eton har alltid vært en pioner innen produksjonsteknikk og de forstod tidlig fordelene med å dele opp det å sy skjorter i en prosess der produksjonsmomentene fordeles på flere forskjellig sømmersker, noe som ga høyere produksjonshastighet og resulterte i samme gode kvalitet. Man innså også hvor viktig det er å stikke ut fra mengden og fange markedets interesse. I 1994 byttet "Skjortefabrikken Special” navn til ”Eton”, etter at grunnleggernes sønner Rune og Arne Davidsson under en innkjøpsreise hadde besøkt den engelske byen med samme navn. Navnet Eton er direkte koblet til det prestisjefylte Eton College.

Klokken har blitt 10 og vi stiger inn via hovedinngangen. Dørene har en ramme av vakkert fargede kobberplater og håndtaket er et enkelt håndtak formet som en stålbue som veldig nøye er kledd med flettet skinn som deretter er blitt naturgarvet av vær og vind. Vi sko-nerder kaller fargetonen tan og den fører tankene direkte til et par vakkert patinerte brogues.


En skjerm på resepsjonsdisken, som for øvrig er i funkisstil, hilser Care of Carl velkommen som dagens gjester hos Eton. Kort etter at vi har hengt fra oss frakker og kapper er Jan Borghardt tilbake. Med inntrykk av å være verdensvant og med ujålete vennlighet hilser han oss enda en gang velkommen. Etter noen korte fraser om hvordan helgen har vært beveger vi oss mot et av Etons showroom.


Der møtes vi av et sittende selskap som akkurat avslutter sitt møte. I situasjonen som oppstår faller det seg helt naturlig at vi presenterer oss for møtedeltakerne som skal forlate rommet. Blant disse er Olof Enckell. Et for oss stil- og kvalitetsnerder kjent navn da han er en av grunnleggerne og tidligere frontfigurer bak den svenske stilbloggen Manolo. Jan forklarer entusiastisk at han har håndplukket Enckell for å ta ansvaret for Etons tekster. Ytterligere et bevis på detaljene i de avgjørelsene som ligger til grunn for Etons virksomhet. ”Jeg jobber bare med de besta”, sier Jan i den etterfølgende diskusjonen.

Jan kom inn som designsjef og kreativ drivkraft hos Eton for 34 år siden. Da, i 1980, stod den en gang så praktfulle produsenten nære ruinens kant. Med lave salgstall og i stort behov for å igjen finne tilbake til fokuset på produktene og virksomheten. Vi får en lang og interessant fortelling om hvordan Eton og Borghardt tidlig måtte ta tydelige avgjørelser rundt produksjonen. Jan er en levende og karismatisk karakter som helt fra første stund har fanget vår interesse. Man bestemte seg ganske snart for å satse på skjorter av høy kvalitet, heller enn å produsere større volum av middels kvalitet.

Eton inntok deretter det anrike og Londonbaserte varehuset Harrods som en av de første og viktige kundene. Dette til tross for lokal konkurranse fra flere høyt betrodde skjorteskreddere på Jermyn Street. Det krevdes en lang og vanskelig forhandling som til slutt viste seg å være lønnsom.

Et humoristisk innslag i historien er når Borghardt beskriver hvordan man overtalte engelskmennene når det gjaldt Etons harde skjortekrager, for et engelsk marked som da ville, eller trodde den ville, ha myke skjortekrager. Først forsøkte Eton å lansere skjortekragene som ”ikke så harde”. Senere kom man til seg selv, snudde på det hele og forklarte istedenfor resolutt: ”Nei, våre krager er ikke myke. De er harde. Rett og slett harde som sten!”. En litt frekk og selvsikker holdning som virker være en rød tråd i Etons resept for framgangene de har opplevd. I og med godkjenningen hos Harrods åpnet døren seg for en viktig kundegruppe for Eton, der flere av verdens andre prestisjefulle varehus inngikk; Selfridges, Bergdorf Goodman og svenske NK som et tydelig eksempel.

Diskusjonen fortsetter. Borghardt gestikulerer med stor innlevelse og det er bare en gang i blant at man merker at vi sitter i et moderne konferanserom. Vi får innblikk i ytterligere anekdoter om event som ligger til grunn for bedriftens utvikling. Borghardt veier sine ord og flytter ettertenksomt en av de, med dressjakken fargemessig velkoordinerte, perlearmbåndene ned på hånden. Nesten som et stilistisk knokejern.

I mange sammenheng skulle nok gemene mann kunne synes at det er maltplassert at en mann i sekstiårsalderen bærer armbånd av perler i blandede farger fra svakt okergul, dempet skogsgrønt og okseblodrødt til et innslag av dyp azurblått. Glem det. Det kan ikke bli mer korrekt i denns forbindelsen. Stilen er naturlig og selvfølgelig. Resultat av en egenskap man kan kalle Sprezzatura.

En annen erobringshistorie var det tyske markedet. Det tok ca fire år å overtale og følge opp tyske aktører om Etons fortreffelighet. Egentlig var det kanskje ikke i første hånd Etons varer som ble satt på prøve i denne prosessen, men heller bedriftens vilje og troen på å komme inn på det tyske markedet. Det tok cirka fire år med flittig forhandlingsarbeid.

På Care Of Carl har vi helt fra starten i 2010 jobbet for å få selge Etons skjorter. Hver gang vi pratet med Jan Borghardt om saken var svaret forsiktig, men allikevel oppmuntrende. I dag står vi som stolt forhandler. Det har tatt oss nesten fire år å komme hit. Borghardt drar på smilebåndet når vi påminner om historien om Harrads og det tyske markedet som vi har ferskt i minnet. Fire år.

Vi tar ikke inn hvem som helst som forhandler tilstår han. ”Man må ville og vise at man har ærlige og langsiktige ambisjoner for å lykkes”, sier Jan. ”Akkurat som vi har på Eton. Vi synes at vi nå har vist at dere oppfyller kravene ifølge vårt eget resonnement. Dere gir ikke opp og viser fortløpende bedre og bedre resultat".

Det har vært viktig for oss på Care of Carl å få med Eton i sortimentet. Skjorter av Etons kvalitet og snitt kompletterer og harmoniserer bra med de øvrige klærne vi har valgt å selge. Det er også viktig for oss med Etons lokale plassering i Boråsområdet. Vi på Care of Carl vil verne om båndene mellom lokale produsenter. Med Eton i sortimentet falt en viktig brikke i puslespillet på plass.


UTVIKLING AV STOFF OG DESIGN

Vi forlater møterommet for en rundtur blant de øvrige avdelingene på Eton. Deriblant produksjonshallen der skjortene sys. Første stopp blir først et møte med deler av Etons kreative team av designere. I et avskilt hjørne finns store bilder med stoffprøver som viser hvilke mønster og farger som viser hvor mye som er solgt i ulike deler av året. Eton benytter seg kun av egenutviklede stoff. Man vever helt enkelt opp alt fra grunnen av hos den produsenten som er best på den typen aktuelle vev. Det er nemlig stor forskjell på stoff og stoff. Twill, oxford, poplin og pinpoint. Listen kan bli lang. Alt stoff har forskjellige egenskaper og alle passer ikke like bra til de forskjellige skjortemodellene.

Utviklingen av stoff er en like stor del av Etons kunnskapsbase som produksjonen av selve skjortene. Også her ligger man absolutt i forkant på markedet. Det å ta fram et stoff til en skjorte handler ikke bare om valg av farger, mønster og type vev. Bomullskvaliteter odlet i forskjellige deler i verden gir forskjellige vevegenskaper. Når stoffet er vevd starter en avansert prosess som kalles "finishering" der stoffet i lang tid, opp til fire uker behandles for å oppnå egenskaper som bedre holdbarhet og at det ikke skal bli like skrukkete ved bruk.

Eton finisherer sine stoff i Sveits i en veldig hemmelig prosess som også følger veldig strenge miljøkrav. Andre prestisjefulle stoffprodusenter følger Etons virksomhet med stor interesse.

Vi får vite at Eton tar fram sine silkeslips sammen med en engelsk produsent som har vært aktiv siden 1738. Igjen er man veldig hemmelighetsfull når det gjelder hvem denne produsenten er. Strikkede assesoarer i ull og kashmir lager man istedenfor sammen med italienske aktører. Igjen forteller de at de benytter seg av den produsenten man selv kjenner er best på sitt område. De beste printede varene anser man kommer fra Frankrike.


PRODUKSJON AV KVALITETSSKJORTER

Neste stopp er produksjonen. Med produksjon fordelt på forskjellige deler av Europa, er det viktig at produksjonen alltid følger samme harde krav og strenge kvalitetsregler som fabrikken i Gånghester. På et bord ligger et eksemplar av ”Eton Quality handbook”. Et styringsdokument som sikkerstiller enhetlig produksjon uansett produksjonsland og fabrikk.

Noen detaljer som kjennetegner en kvalitetsskjorte, i tillegg til et stoff med god kvalitet, er ting som mønstertilpassing, stingtetthet, knapper og presisjonen når disse momentene blir utført. Alle Etons skjorter har tykke knapper av ekte perlemor. Når det gjelder sømmer er alle Etons skjorter sydd manuelt med maskinsøm. Hver skjorte settes sammen i ca 40 intrikate arbeidsmoment med beste mulige presisjons- og nøyaktighetskrav. Vilkår som lover godt for et holdbart og velsydd produkt.

Vi blir forevist hvordan man med hjelp av lasert og retningsnåler for hånd legger sammen de lag av stoff som skal skjæres til krager eller andre detaljer på skjortene. En jobb der man bokstavelig regner ruter i mønsteret for å plassere retningsnålen som deretter styrer det slik at hver lag stoff skal kunne skjæres identisk like med hjelp av skjæremaskiner og detaljerte maller av papp.

Som nevnt tidligere, så har Eton i alle tider forfinet sine produksjonsmetoder noe som i løpet av årene har munnet ut i bedriften. Så mange som fem av Etons åtte fabrikker rundt i Europa har implementert de datoriserte produksjonsleddene der transportbånd og plaggholdere separerer hvert enkelt plagg fra hverandre og gir disse unike identiteter i løpet av produksjonsprosessen. Vi kjenner igjen noe dette fra Barbours fabrik i Newcastle, samtidig som miljøet er et annet i Etons produksjon. Bråket fra symaskiner og radiomusikk i England representeres her av et stille surrende og de hvite skjortene som nesten som spøkelser i fineste sakte svever fram over hodene våre der vi går.

Produksjonstakten er nettopp en av mange forklaringer lavere her i Gånghester enn hos Barbours Newcastle. Samtidig så er det mange likheter. Plagg produsert med nesten 100 års produksjonskunnskap i bedriften ferdigstilles med høy presisjon for å deretter nå ut til verdensmarkedet, og til Care of Carl.


SVENSKPRODUSERTE SKJORTER HOS CARE OF CARL

De siste dagene har man i Gånghester sydd opp skjorter fra Etons mest eksklusive serie som går under navnet DnA. De absolutt beste stoffene sys med tettere sømmer under enda større presisjon enn Etons høykvalitative standardsortiment.

Ved vårt besøk er produksjonen for stunden stilt om til å produsere hvite slim fit-skjorter fra Etons linje Red Ribbon. Da plaggene fullt og helt er sydd i Sverige får de merkes med ”Made in Sweden”. Veldig uvanlig i denne forbindelsen. Til tross for denne eksklusive egenskapen koster plaggene ikke mer enn de Red Line-plaggene som sys i Etons fabrikker i Baltikum eller Romania.

Vi sjekker direkte muligheten for å få kjøpe inn en serie av disse svenskproduserte Etonskjortene for å kunne selge disse hos Care of Carl. Salgsavdelingen ber om å få komme tilbake med svar senere i løpet av vårt besøk.

Akkurat som innen all annen produksjon har Eton en kvalitetsavdeling der man helt konkret manuelt tester skjortene man leverer. Vi får ikke fotografere dette, men innser at det er ganske harde og nøye tester Etons skjorter gjennomgår. Slitestyrke, men framfor alt settes stoffets strykefrie egenskaper på prøve for at man hele tiden skal kunne tilpasse produksjonsmetodene og oppnå aller beste resultat.


ALT SAMLET UNDER ETT TAK

Vi går gjennom hela produksjonen. Fra design til levering via et velstrukturert lager. Alt finnes i en og samme bygning. Markedsplanlegging, ordremottagere og kreativ personal.

Man får rask følelsen av en effektiv vareflyt, men ikke minst av en veldig familiær stemning her på Eton. En sterk ”vi-følelse” finns på plass i alle rom vi passerer gjennom. Felles drivkraft mot tydelige mål. En reise der det er viktig å ha det moro på veien dit.

Jan har i motsetning til en avslappet casual Friday-innstilling, latt installere et massivt stereoanlegg på lageret. Vi får en entusiastisk oppvisning. Med tilhørende lasershow og discobelysning. Leveringen på fredag akkompagneres av tung housemusikk i Gånghester. At man kaller midtgangen mellom lagerhyllene for ”Autobahn” gir like mye en følelse av den enkle innstillingen som finnes der vi går, som den struktur og effektivitet man faktisk oppnår.

”-Vi er de italienske konkurrentenes mareritt når det gjelder logistikk og leveringskapasitet”, sier en smilende Borghardt.


VERDENS MEST PÅKOSTEDE SKJORTE

I det hele opplever vi at Etons strategi består av mange viktige ingredienser. Tøffe, men målbevisste markedssatsninger står for mye av bedriftens sjel. Som når Jan skapte verdens dyreste skjorte med knapper av edelstener, hver og en med en egen historie og proveniens. Bare det at skjorten eksisterte, de steder og situasjoner man presenterte den i, ble antatt å generere 24 millioner kroner i gevinst for Eton.

Via en omfattende prosess på eBay ble det unike plagget til slutt auksjonert ut i løpet av en måned. Budgivere som Johnny Depp og Roger Moore deltok. Skjorten havnet til slutt hos Harrods. Varehuset ga senere fortjenesten av skjorten til barnesykehuset Great Ormond Street Hospital i London som drives og finansieres av veldedighet. Alt dette via oppmerksomheten som ble skapt av en skjorte fra Gånghester i Sverige, forsett med edelstener.

I et av rommene i første etasje ser vi bilder at som har vært material i tidligere reklamekampanjer. Eton har fram til ganske nylig aktivt unngått å bruke fotomodeller. Man søker etter bestående karakter via andre inntrykk enn skjønnheten i et vakkert modellansikt. Istedenfor har bedriften for eksempel lagt ned store summer på å kjøpe opp eneretten til kunstverk av kjente kunstnere og brukt disse i sine kampanjer. Budskapet ”Oh the Joy of Ironing” prydet Londons T-baner en periode, illustrert av strykejern utrustet med spiker.

Rundturen på de forskjellige avdelingene har gitt oss et spennende innblikk i prosessen og kulturen bak produksjonen av Etons skjorter. Man kommer allikevel ikke så langt kun med et godt produsert produkt uten at den blir markedsført og solgt i ritkig forbindelse og til riktig kundekrets.


INSPIRASJON - KILDEN TIL FRAMGANG

Vi avslutter besøket med en samling i konferanserommet der vi også startet denne dagen. Diskusjonen kommer inn på emnet inspirasjon. Denne difuse kombinasjon av sinssstemning og kreativitet som legger grunnen for det å skape alle framgangsrike produkt. Verdien i penger er vanskelig å avgjøre, men vi er rørende enige; Inspirasjon bunner i riktig personers følelser og tanker og det å klare å gjøre disse om i praktisk arbeid. Den kan i prinsipp komme ut av hva som helst, hvor som helst, men kan ikke kjøpes i noen butikk for alle penger i hele verden.

Jan forteller flere anekdoter om tidligere prosjekter som har bidratt til Etons framgang. Han skulle sannsynligvis kunne fortsette fortellingen i mange timer til og vi skulle kunne sitte å lytte interessert, men det er på tide for oss å si farvel. Under tiden vi håndhilser, takker for besøket og avslutter med håp om å snart ses igjen, dukker Magnus fra Etons kundeservice opp. Han meddeler at vi kommer til å kunne få bestille hjem et antall av de skjortene som ble sydd i fabrikken i løpet av vårt besøk. 

Skjorten er merket ”Made in Sweden”  og finnes å kjøpe i butikken her.

Med denne gode nyheten i bagasjen setter vi kursen inn mot Care of Carls hovedkontor i Borås. Enda en gang fulle av ny inspirasjon etter et spennende besøk hos ytterligere en viktig samarbeidspartner. Akkurat nå, som i Newcastle, er planene for neste besøk allerede på gang. Om vi igjen tar oss til en svensk bedrift eller om vi setter kursen mot utlandet, det får tiden vise.




Tekst: Mikael Vallin, skribent Care of Carl
Foto: Evelina Svantesson, fotograf Care of Carl