Paraboot - Fra arbeidssko til kulturikon

I Saint-Jean-de-Moirans skjer det fortsatt en stor del av Paraboots skoproduksjon, godt over hundre år etter at Rémy Richard grunnla selskapet i 1908. At produksjonen av Paraboots lærskor fortsatt finnes i Saint-Jean-de-Moirans er ingen tilfeldighet. Paraboot er fortsatt familieeid, nå i fjerde generasjon, og båndene til regionen går parallelt med selskapets historie.

For Eric Forestier, CEO for Paraboot siden syv år tilbake, handler det både om å bevare et håndverkskunnskap og om familiens egen forankring i området.

– The family was born there. The family is still living there. So it was important for the family also to stay in the area.

Fra arbeidssko til motebransjen

Merket har i prinsippet fortsatt å lage samme type sko, men verden rundt dem har forandret seg. Det som en gang var robuste arbeidssko for folk i området har blitt ettertraktet innen internasjonal herremote. Historien begynner imidlertid langt fra dagens motebutikker og samarbeid.

– At the beginning it was work shoes, especially for people in the area here, farmers, people who are working hard and need solid shoes.

Grunntanken var enkel: å produsere holdbare sko for mennesker som trengte dem i sitt arbeid. Skoene skulle tåle å bli brukt, og når sålen til slutt var utslitt, skulle den kunne byttes ut i stedet for at hele skoen ble kastet. Mer enn hundre år senere er mye av den samme filosofien fortsatt til stede.

I Frankrike fikk Paraboot med tiden en posisjon som strakte seg langt utenfor arbeidsskoen. Eric beskriver hvordan merket på 1980-tallet var synlig overalt og ble båret av mennesker med vidt forskjellige bakgrunner. I løpet av de senere årene har de samme skoene dessuten funnet et nytt publikum internasjonalt. Eric peker selv på årene rundt 2019 og et lite samarbeid med Aimé Leon Dore i New York som et viktig vendepunkt for Paraboots fremtidige utbredelse.

Detaljene som gjør Paraboot

I en tid hvor mange dressko er assosiert med tynne såler og delikate silhuetter, har Paraboot snarere gjort det motsatte til sin identitet: robust, funksjonell, og med konstruksjonen synlig.

– When you see a pair of Paraboot shoes, it’s not what you can expect from beautiful luxury shoes, like Italian style, super thin, shiny. We are the opposite. We are fat. We are solid. We are durable. Our norwegian stitching, the chunky sole, the small green leather, and the rubber sole. That’s it. These are the four elements that make a Paraboot.

Den kraftige silhuetten er en del av uttrykket, akkurat som den karakteristiske grønne etiketten og gummisålen. Men fremfor alt gjentar den norske sømmen seg, en konstruksjon som har blitt noe av et kjennemerke for Paraboot.

Også materialvalgene knytter Paraboot til en lengre tradisjon av fransk skoproduksjon. Blant lærtypene finnes materialer fra både Chicagobaserte Horween leather og det franske, nå Chanel-eide garveriet Haas Degermann, som også leverer lær til noen av motebransjens store navn som Hermès.

Mer enn 160 steg for å lage et par Paraboots

Inne i fabrikken blir det tydelig hva det innebærer å fortsette å produsere sko på denne måten. Fra klipping og sying til montering, såling og finish passerer hvert par gjennom en lang rekke hender og arbeidsstasjoner før det forlater fabrikken.

– It’s more than 150, 160 different steps to produce the shoes. It’s not automatic. It’s a manual job. It’s handmade. That’s the magic also.

Det er også en forklaring på hvorfor fabrikken og menneskene som jobber her er så viktige for Paraboot. Å bevare produksjonen i regionen handler ikke bare om hvor en etikett kan si at skoen er laget. Kunnskapen sitter hos menneskene som utfører trinnene, og den må videreføres for at produksjonen skal kunne fortsette på samme måte.

Når Eric får spørsmålet om hvordan produksjonen vil endre seg i fremtiden, er svaret derfor nesten provoserende enkelt:

– We won’t change anything. We will keep the job as it was done four generations ago. That’s it. It seems easy. It’s not.

Varje sko berättar en historia

Paraboot-skoene har blitt båret av flere generasjoner og har beveget seg mellom yrker, samfunnsgrupper og garderober, og er en stor del av Frankrikes historie når det gjelder fottøy. Eric konstaterer at Paraboot kanskje ikke alltid er best på å fortelle historier:

– We are not super good to tell stories, but as soon as we start to tell stories, these are real stories.

Men her har Eric delvis feil. For visst kan de fortelle historier.

– A few weeks ago, a French guy brought back his grandfather’s shoes. His grandfather passed away and he said, “Okay, I took the shoes as a souvenir. I want to resole it, please.” It’s a super sentimental value. And now this guy is wearing the shoes. It’s just crazy.

Det er en historie som også sier noe om Paraboots posisjon i hjemlandet. De samme modellene kan dukke opp på mennesker hvis liv ellers ser helt forskjellige ut.

– In France you can find these shoes on people who are lawyers, students, people who are working in business, banking, people who are making wine. So it’s cross-generational, men and women. I think Paraboot is a universal brand speaking to everybody.

Kanskje ligger en del av forklaringen nettopp der. En sko som kan såles om gang etter gang, endrer seg sammen med den som bærer den. Riper, folder og slitasje blir ikke nødvendigvis grunner til å erstatte skoen, men spor etter dens historie.

– You start to make stories with your own shoes and it’s a long relationship with your shoes. You can repair a pair of Paraboot shoes during your entire life. If you take care of your shoes, you will keep it for life, sure.

Do you have a favourite pair of Paraboot shoes?

– Michael is for sure one of my favorites, but Avoria also is one of my favorites. Kind of mountain spirit shoes, super heritage and old-school style. I like this.

Samarbeid uten kompromisser

Samtidig som Paraboot holder hardt på sine klassiske modeller, har merket i løpet av de senere årene åpnet døren for andre til å tolke dem. Gjennom årene har dette resultert i samarbeid med navn som Hermès, Maison Kitsuné, John Lobb og Thierry Mugler.

For et selskap hvis styrke i stor grad ligger i å ikke endre produktene sine, kan samarbeid virke som en motsetning. Eric ser dem snarere som en måte å tilføre noe nytt og kreativt uten å endre selve grunnlaget.

– We are a heritage brand. We are making the same shoes for more than 100 years now. As soon as you start to collaborate with people, then you inject creativity.

Paraboot trenger altså ikke samarbeidene for å stadig finne på nye modeller. Tvert imot. Michael skal fortsatt være Michael. Samarbeidene blir i stedet en måte å la andre tolke et formspråk som allerede er etablert, gjennom nye materialer, farger og sammenhenger. Heritage-sortimentet fortsetter samtidig å utgjøre kjernen i virksomheten.

 Who knows, maybe we could do a collaboration together?

– Why not, why not? We keep the same way and the same strategy. 

Tilbake til fjellet

Når vi forlater fabrikken, er fjellene fortsatt der. Under vårt besøk i Isère kommer Paraboots samme sterke tilknytning til stedet også utenfor fabrikkens vegger. I maten vi blir servert, der råvarer fra regionen får spille en rolle, i menneskene vi møter og i stoltheten over området rundt Saint-Jean-de-Moirans.

Paraboot-gjengen tar oss også lenger opp blant fjellene, til Grande Chartreuse, kartusianerordens avsidesliggende kloster. Veien dit snirkler seg gjennom et landskap som føles langt fra både Paris og den internasjonale moteverdenen hvor Paraboot i dag har fått en selvsagt plass.

Grande Chartreuse, kartusianerordens avsides moderkloster med fjellene i bakgrunnen.

Paraboot har gått fra arbeidssko for bygdas bønder til garderober i Paris, Tokyo, Seoul og New York, uten å forlate stedet der alt begynte. Og nå forstår vi hvorfor Eric valgte Avoriaz som et av sine favorittsko: “mountain spirit shoes, super heritage and old-school style.” Bergen er ikke bare bakteppet for fabrikken. De er en del av Paraboots historie – og av skoene som fortsatt blir laget her.