Julien Toretto og kunsten å kurere klokker

Julien Toretto beveger seg i en helt annen bane.
Dersom man blar gjennom Instagram-feeden for hans Paris-baserte plattform OTOTTOÏ, legger man raskt merke til noe annet: klokkene er bare en del av historien. Mellom vintage-Piaget på integrerte gulllenker og Rolex Datejust i gult gull dukker det opp filmstillbilder fra Casino, gamle skateboardgrafikker, hiphopreferanser, coffee table-bøker og noen ganger en perfekt slitt skinnjakke. Langt fra følelsen av en steril nettbutikk – mer som en kulturell moodboard.
Og det er nettopp slik Toretto ønsker det.
– Jeg prøver virkelig å dele en livsstil, ikke bare fine bilder, sier han. Musikk jeg legger ut, bildene jeg velger – alt er en del av hverdagen min. Jeg deler aldri noe som ikke virkelig er en del av mitt eget DNA.
Ved 33 års alder har den Grenoble-fødte entreprenøren blitt en av de mer interessante stemmene i vintageklokkeverdenen – ikke ved å jage trender, men ved å stole på sin egen smak.
Å bygge Otottoï
I motsetning til mange tradisjonelle forhandlere kom Toretto ikke inn i klokkeverdenen via auksjonshus eller familiebedrifter. Hans bakgrunn ligger i motebransjen. I nesten ti år jobbet han i moteverdenen, blant annet med å drive en herrebutikk og senere som butikksjef for Comme des Garçons i Paris. Den erfaringen har preget hvordan han ser på klokker den dag i dag.
– Mote har virkelig formet hvordan jeg ser på ting og objekter generelt, sier han. Jeg velger klokker på samme måte som jeg ville valgt klær – tidløshet, kvalitet, historie og, hvis man er heldig, en skikkelig kul vri.
Tvert imot.
– Min eneste virkelige intensjon har alltid vært å bare være meg selv og uttrykke min egen følelse for stil. Det finnes så mange utrolig dyktige forhandlere der ute – jeg er bare en av dem. Min måte å skille meg ut på er å gjøre noe som speiler meg helt og holdent, uten å kompromisse med mine egne koder.
Den filosofien preger fortsatt merket i dag.
Toretto kjøper bare klokker han selv virkelig liker – slike han gjerne ville ha på seg selv. Hvis en klokke ikke vekker noe hos ham, havner den rett og slett aldri i sortimentet.
– Hvis jeg ikke liker noe, kjøper jeg det ikke, sier han. Jeg ville ikke kunne selge det overbevisende.
Kultur før spesifikasjoner
Mens mange tradisjonelle samlere først og fremst fokuserer på urverk og tekniske detaljer, rettes Juliens blikk først mot en annen retning.
Design.
Kontekst.
Historie.
Det synet kan spores tilbake til den kulturelle miksen han vokste opp i i en mindre by i Sørøst-Frankrike.
Denne blandingen satte tydelige spor i hans estetikk. Filmer og serier som Casino, Belly, The Sopranos og The Wire fortsetter å inspirere ham visuelt. Og musikalsk er det et noe uventet soundtrack som fortsatt spilles flittigst.
– Spellisten jeg nok fortsatt hører mest på, er soundtracket fra Tony Hawk’s Pro Skater 2, sier han og ler.
Vintageklokker – mer enn bare en trend
For Julien handler denne utviklingen imidlertid om noe større enn bare klokker. Det er en del av en bredere kulturell forandring.
– Hvis man ser på markedet generelt, har second hand og vintage blitt en naturlig del av hvordan vi konsumerer i dag, sier han. Vintage gjør at folk kan skille seg ut og eie noe som føles nesten unikt.
Og i motsetning til masseprodusert luksus bærer vintageklokker med seg noe mange samlere verdsetter mer og mer: karakter.
– Jeg tror ikke det bare er en midlertidig trend. Det føles mer som noe som nå er dypt forankret i hvordan folk tenker om forbruk.
Gull, identitet og fremtiden
Men selv den delen av markedet endrer seg raskt.
– Den kraftige oppgangen i gullprisen har gjort at nesten alle gullklokker nå har blitt dyrere, sier han. Jeg er også litt redd for at enkelte klokker som tidligere var mer nisjet faktisk kan komme til å smeltes ned bare for gullverdien.
Til tross for endringene i markedet er Torettos fokus langsiktig. Han ønsker å bygge noe mer enn bare en nettbutikk for klokker. Hans visjon for OTOTTOÏ er i bunn og grunn ganske personlig.
– Min drøm har alltid vært å bygge et familieforetak. Og om Gud vil kanskje vi sitter her igjen om fem år, og jeg kan fortelle at min mor, min søster, min bror og min kone alle jobber i selskapet sammen med meg.
For noen som har bygget sitt varemerke rundt personlig smak og kulturelle referanser, føles det som et ganske naturlig mål. OTOTTOÏ var tross alt aldri ment å bare være en klokkebutikk.
Det er et perspektiv.
Og i stadig større grad – et fellesskap.
– Akkurat nå er jeg helt besatt av kaffe, sier han. Jeg har bygget en hel oppsett hjemme og kan bruke timer på å lese og lære mer. Det er litt av en kaffe-nørd interesse – men jeg omfavner det fullt ut.












































































