Rolex Oyster fyller 100 år

Det er lett å ta visse ting for gitt. Som at en klokke skal tåle en vanlig dag. Litt regn, litt vann på hendene, en rask joggetur mellom to møter, og alt som skjer i mellom. Ingen problemer.

Men slik har det ikke alltid vært.

Når klokker krevde litt mer omsorg

Det er en grunn til at eldre armbåndsur fortsatt blir verdsatt. De er tynne, elegante og bygget med en presisjon som føles selvsagt på håndleddet.

Men de har også en svakhet. Fukt kan trenge seg inn. Støv likeså. Og selv om urverket i seg selv er teknisk imponerende, spiller det mindre rolle hvis vann og smuss begynner å finne veien inn i verket. Så man lever litt mer forsiktig med klokken sin. Den er der, men alltid med en viss hensyn.

Ideen som forandret alt

Da Rolex' grunnlegger Hans Wilsdorf introduserte konseptet "Oyster" i 1926, var det med en ganske enkel tanke: hva om man bare kunne stenge ute det som skaper problemer.

Ikke mer komplisert enn det. Et hus som skrus sammen slik at det blir tett. En krone som låser. En konstruksjon der hver del jobber mot samme mål.

Det fikk navnet Oyster, som en østers. Noe som beskytter det som finnes inni ved å enkelt holde vann og smuss ute. I dag høres det selvsagt ut, noe det ikke var på midten av 1920-tallet.

En test som satte tonen

Året etter introduksjonen av oysterboetten gjorde Rolex noe som i ettertid føles merkelig samtidige. De satte et klokke på håndleddet til den britiske svømmeren og daværende influenceren Mercedes Gleitze og lot henne svømme over Den engelske kanal. Det var ikke en kontrollert test i et verksted. Det var kaldt vann, lang tid, virkelige forhold.

Og da hun kom opp, fungerte klokken fortsatt. Det trengtes egentlig ikke mer enn det for at ideen skulle sette seg.

Og der begynner noe større

I dag er Oyster-kassen en selvfølge i Rolexs historie, men egentlig er den mer enn det. Den er en grunnpilar. For da Rolex Datejust kom i 1945, med dato og sitt automatiske urverk, var det ikke en ny retning i seg selv, men et neste steg i samme tanke: at en klokke skal kunne følge med gjennom hverdagen uten at du trenger å tenke på den.

Og slik er det fortsatt, 100 år senere. Oyster-kassen lever videre i Rolexs moderne sportsur.

Hundre år senere

I år fyller Oystern 100 år.

Og selv om mye har endret seg, materialer, teknologi og muligheter, så er kjernen fortsatt den samme. En klokke som ikke trenger å beskyttes fra livet, men bare følger med i det. Ikke mer dramatisk enn det. En god klokke merkes ikke hele tiden. Den forstyrrer ikke. Den krever ingenting. Den bare er der, gjennom alt som skjer rundt omkring. Og når noe fungerer på den måten, slutter man til slutt å reflektere over det.

Men kanskje er det nettopp derfor den fortsatt føles relevant.