1 vare lagt i handlekurven
Coastal Field Chapters – En fottur gjennom det engelske landskapet
Med høsten i anmarsj la vi ut på tur for å oppleve det engelske landskapet i overgangssesongen. En fottur langs sørkysten ble starten på et døgn der været, utsikten og stillheten fikk styre tempoet – fra høydenes utsikt til kveldens leirplass.
Tekst & Foto: Rasmus Motten wernerby
Video: Leo Prim
The Hillwalk
Vi startet til fots. Med støvlene snørt på oss og sekkene på ryggen, satte vi blikket mot stiene som går langs den engelske sørkysten. Ingen høydeforskjell å skryte av, men en utsikt som er desto mer imponerende. Underlaget varierte mellom grus, gress og fuktig jord. Luften var kjølig og vinden sterk. Egentlig perfekt vær for en fottur en tidlig høstdag. Klærne vi hadde på oss var valgt med omtanke: lag på lag for uventede væromslag og smidige skift mellom aktivitet og hvile.
The View
Etter et par timer nådde vi turens høydepunkt. Kystlinjen strakk seg ut under oss, med bølgende jorder og hvite klipper som møtte havet. Vi satte oss i gresset, tok av sekkene og lot tiden gå en stund. Dette var et av de øyeblikkene man ikke planlegger, men som blir værende. Med solen som varmet bak skyene og vinden i ansiktet lot vi stillheten få ta plass.
The Overland
Vi pakket oss inn i bilen – en Land Rover med god plass til all bagasjen vår for kveldens leirplass. Ruten fortsatte over privat eiendom, hvor vi hadde fått tillatelse til å kjøre videre. Lave steingjerder, trange svinger og endeløse jorder. Dette er England på sitt mest karakteristiske, men samtidig møtte vi et landskap som overrasket oss som kom utenfra. Til tider ble vi mer minnet om den afrikanske villmarken enn Europa, med de innplantede trærne fra kolonitiden og den uvanlig røde sanden som virvlet opp i lyset fra solen som nå hadde tittet frem akkurat i tide til kvelden.
The Campspot
Da vi kom frem, hadde vennene våre allerede satt opp teltene og startet matlagingen. Utstyret var pakket ut, og bålet var tent. Kaffekjelen sto på, og det var en tydelig følelse av at tempoet hadde gått enda et hakk ned. Vi skiftet og tok på oss et varmende ytterlag. Kvelden skulle bli kjøligere, men ikke ubehagelig. Vi satte opp våre telt før vi sluttet oss til de andre ved bålet og hjalp til med det siste før middagen. Da solen gikk ned bak tretoppene, ble lydbildet stillere, og vi lot det være slik. Dagen hadde ikke vært dramatisk – men akkurat det vi hadde søkt på vårt eventyr langs den engelske sørkysten.
