Klokkene i Succession (og hva de sier om karakterene)

Hvis du ikke har sett HBOs tv-serie Succession ennå, så er det i bunn og grunn en serie om en av verdens mektigste familier. Penger, makt, media og et stadig spill om hvem som egentlig skal ta over mediadynastiet etter faren. Det høres ganske rett frem ut, men det er noe med hvordan den er laget som gjør at man dras inn mer enn man hadde tenkt.

For det begynner sjelden med det store. Ikke for meg i alle fall. Først er det dialogen. Så relasjonene. Og etter en stund merker man at man sitter og ser på helt andre ting. Hvordan noen knapper jakken sin. Hvordan noen holder et glass. Og ikke minst… hva de har på håndleddet.

Det er litt der denne teksten tar til. For når man først begynner å legge merke til klokkene i Succession, går det ikke helt an å slutte. Og plutselig føles de ikke lenger som detaljer, men som små ledetråder av symbolikk.

Ledetråder til hvem disse personene er, eller kanskje hvem de ønsker å være. For dette er en serie der ingenting er en tilfeldighet. Ikke engang hvilken klokke noen tilfeldigvis har på seg i et møte.

Logan Roy (pappa og grunnlegger)

Du vet den typen av person som ikke trenger å si at de har penger, det merkes bare? Logan Roy (spilt av Brian Cox) er akkurat sånn. Man ser aldri direkte på ham hvilken klokke han bærer, han prøver ikke å få oppmerksomhet. Men der under skjorteermet vises det likevel veldig, veldig fine klokker. Og det er nettopp det som gjør dem interessante. Noen av klokkene han bærer som er eksempler på slik diskret luksus er IWC og Breguet.

Det finnes en scene tidlig i serien hvor Tom, svigersønnen som hele tiden prøver å vinne svigerfarens respekt, gir ham en Patek Philippe i gave. "Hver gang du ser på den, ser du nøyaktig hvor rik du er," beskriver han klokken.

Men Logan bryr seg ikke engang litt. Det desperate forsøket og Logans arroganse i scenen blir nesten ubehagelig å se på. Klokken betyr ingenting for ham. Han er forbi den typen symbolikk. 

Kendall Roy (eldste sønn og arvingen som aldri helt finner seg til rette)

Sønnen Kendall (Jeremy Strong) føles som en som stadig leter. Han vil finne sin plass i livet, men feiler gang på gang. Riktig stil, riktig følelse, riktig plass i rommet. Og det vises på hva han har på håndleddet.

Det blir enten en av hans begrensede klokker fra Vacheron Constantin, en Patek Philippe Nautilus 5711/1A eller som i sesong 4 (spoiler) en Richard Mille.

Det er klokker som virkelig skiller seg ut hvis man vet hva man ser på. Jeg får følelsen av at hvert valg er nøye gjennomtenkt. Kanskje litt for nøye noen ganger. Som om klokken på håndleddet skal hjelpe ham å forsøke å lande i hvem han er (men det gjør den ikke).

Roman Roy (lillebrorsan, den ofiltrerade)

Lillebroren Roman (Kieran Culkin) er litt uventet her. Man skulle tro at han ville gå all in på noe flashy som den eksentriske og ufiltrerte personen han er, men i stedet sitter det en Rolex Datejust med oysterlänk og slät bezel der.

En klassiker. Trygg. Nesten litt… vanlig.

Og det er nok det jeg liker best med dette klokkevalget. Midt i alt hans kaos finnes det noe som er stabilt. Noe som ikke endrer seg, prøver eller tar for mye plass.

Når Roman senere i serien dukker opp med en 36mm IWC (Ref. IW324008) merkes det med en gang. Det er ingen stor uttalelse, men den føles overraskende uventet i en familie hvor du kan kjøpe hvilken klokke du vil. Uansett prislapp og venteliste.

Siobhan Shiv Roy (datteren og strategen)

Shiv (Sarah Snook) ger känslan av att alltid ha koll. Inte på ett ansträngt sätt, utan mer som att allt bara sitter. Hon bär ofta en snyggt dressad Cartier Panthère i guld och med quartzverk. Diskret, stilren och helt utan behov av att imponera.

Jag tycker om det. Det känns som ett val man gör när man vet exakt vem man är.

Tom Wambsgans (inngift, alltid litt utenfor)

Og så har vi Tom (Matthew Macfadyen).

Jeg kan ikke la være å føle litt med ham. For klokkene hans er egentlig helt riktige. Cartier Santos i stål, noen ganger en Panerai Luminor Marina. Ingenting å klage på der. Men det er noe i følelsen som mangler. Det er som om han prøver å passe inn i en verden der alle andre allerede er hjemme, bortsett fra ham. Og klokken blir en del av det forsøket.

Det jeg virkelig liker med klokkene i Succession er hvor bevisst de er valgt av produksjonen. Ingen overdrevne merkeplasseringer. Ingenting som stikker seg for mye ut. Små valg som kan virke betydningsløse, men som sier veldig mye om personen som bærer dem. For det er ikke klokken man ser på til slutt. Det er hva den tilfeldigvis avslører om den som bærer den.