Klokkene i The Gentlemen – og hva de sier om karakterene

Hvis The Gentlemen føles kjent, er det kanskje fordi serien bærer nøyaktig samme DNA som alt annet Guy Ritchie gjør virkelig bra. Britisk overklasse møter organisert kriminalitet. Gamle herregårder. Dyre biler. Folk som snakker raskt og løser problemer enda raskere.
Men det jeg fester meg ved nesten med en gang, er ikke handlingen. Det er følelsen. Hvordan alt ser litt for bra ut uten å noensinne føles stivt. Hvordan noen heller opp whisky. Hvordan en blazer sitter over skuldrene. Og selvfølgelig … hva de har på håndleddet.
Eddie Horniman (arvingen som aldri ba om rollen)
Eddie, spilt av Theo James, føles som en som helst hadde sluppet hele situasjonen. Når vi først møter ham, har han på seg militæruniform og en Bremont Broadsword på håndleddet. En robust militærklokke som faktisk føles helt perfekt for ham der og da. Praktisk og diskret.
Men ganske raskt endres alt.
Etter at han uventet arver familiens tittel og gods, byttes Bremonten ut mot noe betydelig tyngre. En roségull Patek Philippe Nautilus Chronograph ref. 5990. Og ja … det er omtrent nøyaktig så dyrt som det høres ut.
Det interessante er egentlig ikke at han bærer den. Det er at han aldri engang vurderer å selge den, til tross for at han desperat trenger penger. Det er en detalj som sier ganske mye uten å si noe som helst. Klokken er ikke som status for Eddie. Den føles personlig, som noe han har arvet snarere enn valgt selv.
Freddy Horniman (kaos, men velkledd)
Freddy, spilt av Daniel Ings, er seriens påminnelse om at penger og godt dømmekraft sjelden er det samme. Han er konstant ett dårlig valg fra total katastrofe. Og kanskje er det derfor klokken hans også sier en del om ham.
Freddy bærer sin fars gamle vintage-Omega Constellation fra 50-tallet. En virkelig vakker klokke egentlig. Elegant, klassisk og full av historie. Men samtidig er det umulig å ignorere symbolikken. For mens lillebror Eddie går rundt med en roségull-Nautilus verdt en mindre formue, sitter Freddy igjen med familiearven i stål.
Og man kan ane at det plager ham.
Bobby Glass (gammel makt ser annerledes ut)
Siden har vi Bobby Glass, spilt av Ray Winstone. Og akkurat som Logan Roy i Succession finnes det noe veldig interessant med eldre menn og klokker i tv-serier. For ekte makt ser nesten alltid litt avslappet ut.
Bobby driver i prinsippet et imperium fra et åpent fengsel og går rundt i silkeslips, skreddersydde frakker og en solid Bremont ALTI-ZT Chronograph med GMT-funksjon på håndleddet. Stor, britisk og ganske kompromissløs.
Akkurat som han selv egentlig.
Susie Glass (personen som egentlig styrer alt)
Hun er også genuint kunnskapsrik om klokker. I en scene får hun bedømme om en uvanlig vintage-Patek Philippe er ekte eller ikke, og klarer det uten problemer. Små detaljer kanskje. Men akkurat slike detaljer som gjør at verden føles troverdig.
Stanley Johnston (mannen som vet nøyaktig hva han gjør)
Den amerikanske milliardæren Stanley Johnston, spilt av Giancarlo Esposito, er nok seriens mest undervurderte klokkesamler.
Og her merkes det virkelig at produksjonen har gjort leksene sine. I stedet for bare å kaste på ham en klassisk gullklokke, får han bære ting som en platina-F.P. Journe Chronomètre Souverain og en roségull-Girard-Perregaux Ferrari Chronograph med rødt lærbånd.
Det er slike valg som får klokkeentusiaster til å pause serien og spole tilbake noen sekunder.
Ved et tilfelle nevner han dessuten at han bærer en Patek Philippe ref. 1518. En av verdens mest myteomspunne vintageklokker. Vi får knapt se den ordentlig. Men kanskje er det også hele poenget.
Henry Collins (den eneste som faktisk bruker et gullur som en gangster)
Noen i denne serien måtte selvfølgelig bære en gullfarget Rolex på oysterlänk.
Og det blir Henry Collins, spilt av Max Beesley. Korrupt boksepromoter. Pengevasker. Litt for høylytt. Eksakt riktig energi for en gullklokke på Oyster-länk.
Og vet du hva? Det funker likevel. For selv om det kanskje er seriens mest ventede klokkevalg, sier det mye om ham med en gang.
Florian de Groot (smuggleren med bedre smak enn de fleste)
Det føles nesten som om alle i The Gentlemen er urimelig godt kledd. Men Florian de Groot, spilt av Kristofer Hivju, klarer likevel å skille seg ut. Skjeggete belgiske smugler høres kanskje ikke ut som noen som burde bære roségull, men hans Cartier Santos-Dumont fungerer merkelig nok perfekt.
Den dukker opp diskret under skjorteermet i en restaurantscene og føles med en gang helt riktig for ham.
Litt gammeldags. Litt eksentrisk. Veldig selvsikker.
Og kanskje er det nettopp derfor Cartier fungerer så bra i denne serien generelt. Det er noe tidløst over modellene som aldri føles trendy på feil måte.
Det er egentlig aldri bare et klokke
Det jeg liker best med klokkene i The Gentlemen er at de aldri føles ute av stedet bare fordi de er dyre. De føles brukte. Naturlige. Som en del av personene snarere enn noe stylistene har lagt til fem minutter før innspillingen.
Og det er nok derfor man begynner å legge merke til dem etter hvert. For akkurat som resten av serien handler det egentlig ikke bare om luksus. Det handler om mennesker som prøver å navigere makt, status og identitet uten å miste seg selv på veien.
Klokkene tilfeldigvis sier det litt mer stille enn dialogen gjør.












































































