Omega – Speedmaster: Måneklokken

Speedmasters opprinnelse

Speedmasteren ble lansert i 1957 som en del av Omegas mytiske "Master-trilogi" med Seamaster 300 og Railmaster. Den store nyheten med modellen var introduksjonen av en krans med tachymeterskala, noe som i dag nesten tas for gitt. Tidligere var det vanlig å legge denne under glasset på urskiven.

Historien om hvorfor Speedmaster ble utviklet er i utgangspunktet fascinerende. Da motorsport ble populært blant allmennheten på midten av 1900-tallet, fanget også produsentene av luksusklokker opp trenden. Snart hadde nesten alle kjente luksusklokkemerker minst én motorsportkronograf i sortimentet – og Omega var intet unntak. Speedmasteren var med andre ord ikke opprinnelig designet for romfart, men snarere for motorsport.

I de første årene solgte Omega Speedmaster kun i et beskjedent antall. Det var først cirka 10 år senere at Speedmasteren fikk sitt store gjennombrudd i forbindelse med kappløpet til månen.

Les mer: Alt du vil vite om Omega

NASA og månelandingen

Et år etter lanseringen av Apollo-programmet begynte NASA å lete etter et pålitelig armbåndsur som skulle fungere som den offisielle klokken for romprogrammet. Av de ti inviterte varemerkene var det bare fire som svarte: Omega, Longines, Rolex og Hamilton. Hamilton ble imidlertid diskvalifisert da de ikke kunne oppfylle NASAs spesifikasjoner. De resterende klokkene, Rolex Daytona, Longines 242T og Omega Speedmaster, gjennomgikk strenge tester som skulle simulere forholdene på månen.

1. mars 1965 kunngjorde NASA at Omega Speedmaster var vinneren. Det var også den enstemmige favoritten til astronautene som hadde båret alle de tre kvalifiserte klokkene, og ble dermed den første og eneste klokken som ble kvalifisert for bemannede romfartsoppdrag av NASA.

En interessant anekdote fra den historiske første månelandingen og Apollo 11-oppdraget er at Neil Armstrong la sin Omega-klokke om bord på landingsmodulen som en reserve, i tilfelle den skulle være nødvendig som et verktøy hvis noe skulle gå galt. Derfor ble det Buzz Aldrins klokke, som senere ble den berømte «første klokken på månen». En klokke som senere på mystisk vis forsvant etter at de landet på jorden. I følge protokollen sendte Buzz klokken sin til Smithsonian Museum i Washington for å stilles ut da han kom tilbake til jorden, men den forsvant sporløst på veien. Den dag i dag er det ingen som vet hva som har hendt, eller hvor den berømte klokken er.

Det å kjøpe en egen Speedmaster

Speedmaster er fortsatt Omegas flaggskipsmodell og er faktisk den moderne versjonen av de rimeligste luksusklokkene på markedet, og fungerer ofte som den første "seriøse klokken" i en voksende samling.

Dagens klokke har en sterk likhet med klokken som ble brukt av Buzz Aldrin. Den har fortsatt en diameter på 42 mm og en urskive som stort sett er uendret, med en svart base og hvite indeksmarkører.

I tillegg til dagens modell er det mange spennende alternativer for de som ønsker å fordype seg i Speedmasteren og utforske disse fantastiske klokkene. Her er tre referanser som er perfekte for alle som ønsker å begynne å samle på klokker.

Omega Speedmaster Professional 311.30.42.30.01.005

En klokke som minner sterkt om den originale måneklokken - et utmerket valg for de som vil teste vannet og starte sin egen klokkesamling.

Omega Speedmaster ”First Omega in Space” 311.32.40.30.01.001

Denne varianten, med sine 39 mm, er en utmerket klokke for de som anser originalen som for stor med sine 42 mm.

Omega Speedmaster ”Reduced” 3510.50.00

Ikke en «ekte» måneklokke, men faktum er at modellen er veldig populær fordi den er automatisk og ikke manuell, og vanligvis betydelig billigere i innkjøp, til tross for dens estetiske likhet med storebroren. Det skal nevnes at vedlikeholdet av denne modellen vanligvis er litt dyrere.

Oppsummert forblir modellen et ikon, og enten du er en astronaut, racerbilsjåfør eller klokkeentusiast, er Speedmaster en viktig del av de fleste klokkesamlinger.