Biler på det store lerretet: Porsche 911 (996) Carrera i Gone in 60 Seconds

Hva er egentlig bedre enn en skikkelig godt spilt og gripende Nicolas Cage-film? Vi har Raising Arizona av Coen-brødrene, portretteringen av forfatteren og regissøren Charlie Kaufman i Adaptation, og Leaving Las Vegas, som ga Cage en Oscar for beste mannlige hovedrolle i 1996. Det eneste som i mine øyne slår en skikkelig god Nicolas Cage-film, er en middelmådig, overdrevent actionfylt og overspilt blockbuster med Mr. Cage som en vill og uforutsigbar protagonist.

Listen kan gjøres lang med høydepunkter som The Rock, Face/Off, Con Air og Ghost Rider, men ingenting kan etter min mening måle seg med mesterverket Gone in 60 Seconds fra år 2000.

Som innfødt bilentusiast var Gone in 60 Seconds et greatest hits-album av alle de bilene jeg som 13-åring likte og elsket: Ferrari, Porsche, Lamborghini, Aston Martin og Bentley kjempet om min oppmerksomhet. Hovedrollen, en Ford Mustang Shelby GT500 ved navn Eleanor, var på dette tidspunktet i min formative bilreise ikke noe jeg hadde særlig respekt for. Jeg var derimot forelsket i Tina, en sølvfarget, splitter ny Porsche 911 som allerede i filmens åpningsscene stjal hjertet mitt.

Den spektakulære scenen i Gone in 60 Seconds

Biltyven Kip Raines og hans kumpaner har fått i oppdrag å stjele 50 eksklusive biler for en lett irritabel og ekstremt britisk gangster ved navn Raymond Calitri. For å ikke avsløre sin listige plan for det lokale politiet, har bilene på listen fått ulike kvinnenavn, alt for å gjøre radiokommunikasjonen i gruppen enklere. 911-en, eller Tina, blir stjålet på spektakulært vis fra Porsche of Beverly Hills og kjørt rett gjennom et utstillingsvindu og ned en imponerende avsats uten en eneste skramme verken på bilen eller dens passasjerer.

Dessverre mislykkes oppdraget, og Calitri kidnapper Kip, noe som tvinger hans pensjonerte biltyvbror Memphis Raines, spilt av Cage, til å forsøke å redde sin lillebror fra en sikker død ved å levere hver eneste bil på listen innen 72 timer.

Porsche 911 (996)

Porsche 911 med internkode 996 så dagens lys på Frankfurt Motor Show i 1997.

Det var den første 911-modellen siden introduksjonen i 1963 som fikk en helt ny plattform og delte svært lite med sin forgjenger. Forgjengeren, ved navn 993, hadde store sko å fylle som den siste i rekken av luftkjølte 911-er, og kanskje til og med den mest elskede av dem alle.

Modell 996 hadde en helt ny og aerodynamisk overlegen karosseri med smale hofter og myke linjer. Borte var de runde og innbydende Volkswagen Beetle-lignende frontlyktene som hadde prydet 911-ens front i over 30 år. De ble erstattet med de kontroversielle og lett vridde "fried egg"-lyktene fra innstegsmodellen Boxster – noe som fortsatt deler Porsche-entusiaster verden over.

Den største kontroversen lå likevel under panseret. Den nå mindre 3,4-liters boxersekseren på 300 hestekrefter hadde fått doble overliggende kamaksler og fire ventiler per sylinder. Begge disse forbedringene ville trolig ha gjort Porsche-puristene fornøyde om det ikke var for den lille detaljen at motoren ikke lenger var luftkjølt. Ingen stor vifte var å se når man løftet panseret, og heller ikke det samme fantastiske og karakteristiske motorlyden kunne høres fra de doble eksosrørene. Bilen var faktisk lettere enn sin eldgamle forgjenger.

Til tross for utfordringene ble Porsche 996 en global salgssuksess, med over 175 000 solgte eksemplarer mellom 1997 og 2005. Selv med sine kjente svakheter – mange knyttet til kostnadskutt under modellens utvikling – har bilen i dag vokst til å bli en elsket ikon blant entusiaster.